Redigerer Gotere (avsnitt)

== Kultur ==
=== Kunsthåndverk ===
[[Fil:Ostrogothic - Polyhedral Beads - Walters 571746 - View A.jpg |thumb|Ti bek- og granatperler i et gullhalsbånd; Walters Art Museum, Baltimore, USA]]
Før hunernes invasjoner framstilte den gotiske tschernjachowkulturen (ca. 200 – ca. 400 e.Kr.) smykker, skåler og dekorative objekter i en stil som var åpenbart påvirket av greske og romerske håndverkere. De utviklet en [[Polykromi|polykrom]] stil i sitt gullsmedarbeid ved å benytte forsirete elementer eller innsetninger for å overtrekke [[edelstein]]er og glass med emaljelakk på deres gullobjekter. Denne stilen var innflytelsesrik i vestgermanske områder til godt inn i [[middelalderen]].

Eksempelet til høyre, ti perler i et halsbånd som antagelig ble båret av en kvinne tidlig på 400-tallet, ble gjort av tynne gullplater som ble kuttet og foldet rundt en kjerne av [[bek]] ([[harpiks]] fra [[furu]]). Stykker av dyprød [[Granat (mineral)|granat]], foldet med bladgull for å framheve deres glans, ble satt inn i beket mellom gullrammene. Denne teknikken med å kombinere gull og granat omformet av folie var karakteristisk for gotere i sørlige Russland.

<gallery>
Fil:Ostgoten-fibel.jpg|Østgotiske ørneformede [[Fibula (spenne)|fibula]] (spenner), 500 e.Kr., Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg
Fil: KHM Wien U1, U2 - East Germanic gold fibulae.jpg|Østgotisk fibula i gull, tidlig 400-tallet, Kunsthistorisches Museum i Wien
Fil:Fibbia da cintura d'argento, goti in romagna, 500 ca.JPG|Gotisk spenne, ca 500-tallet
Fil:Ostrogothic - Gold Jewelry Ornament - Walters 571820.jpg|Østgotisk smykkeornament, ca 500
</gallery>

=== Språk ===
* ''Se hovedartikler, [[Gotisk (språk)|Gotisk språk]] og [[Det gotiske alfabetet]]''

[[Fil:Teodorico re dei Goti (493-526).png|thumb|Mynt som avbilder Flavius Theodoricus ([[Teoderik den store]]), romersk vasall og konge av østgoterne; ca 500.]] 
[[Gotisk (språk)|Gotisk språk]] er et utdødd [[germanske språk|germansk]] språk som ble snakket av goterne. Det er kjent hovedsakelig fra ''[[Codex argenteus]]'', eller under det mer populære navnet ''[[Codex argenteus |Sølvbibelen]]'', dekorert tekstkopi fra 500-tallet av en bibeloversettelse på 300-tallet, og er det eneste østgermanske språket med tekstmasse av en viss størrelse. Alle andre østgermanske språk, inkludert [[Burgundere|burgundisk]] og [[vandalsk]], er kun kjent, om i det hele tatt, fra egennavn som har overlevd i de historiske opptegnelser, og fra lånord i andre språk som [[spansk]] og [[fransk]]. [[Wulfila]] (død [[383]]), en misjonsbiskop blant goterne og selv goter, fikk oversatt ''[[Bibelen]]'' fra [[gresk]] og til gotisk, og for å oppnå dette måtte han også konstruere et gotisk alfabet. Fragmenter av hans oversettelse har overlevd i den nevnte ''Sølvbibelen'', kalt således ved at den var skrevet med sølvbokstaver på kongelig [[purpur]]bunn, og siden 1648 blitt oppbevart ved det svenske universitetsbiblioteket i [[Uppsala]].

Som et germansk språk er gotisk en del av den [[indoeuropeisk]]e språkfamilien. Det er det germanske språket med tidligste bekreftelse, men har ingen moderne etterkommere. De eldste dokumenter på gotisk er datert tilbake til [[300-tallet]]. Språket var i nedgang på midten av 500-tallet grunnet delvis til goternes militære nederlag overfor [[frankerne]], utskillelsen av gotere i Italia, og geografisk isolasjon. I [[Spania]] gikk gotisk tapt til sist og var antagelig i nedgang som kirkespråk da vestgoterne konverterte til [[katolisismen]] i [[589]].<ref>Pohl, Walter (1998): [http://books.google.no/books/about/Strategies_of_distinction.html?id=aieBAAAAMAAJ&redir_esc=y ''Strategies of Distinction: Construction of Ethnic Communities, 300–800''] (Transformation of the Roman World), Brill, ISBN 90-04-10846-7, s. 119–121</ref> Språket overlevde som et innlandsspråk språk på [[Den iberiske halvøy]]a så sent som 700-tallet, og den frankiske forfatteren [[Walafrid Strabo]] skrev at det var fortsatt talt i området nedre [[Donau]] og i isolerte områder på [[Krimhalvøya]] tidlig på 800-tallet. Som [[krimgotisk]], en [[dialekt]] av gotisk, ble i noen avsondrete områder på Krim, kanskje inntil så sent som [[1700-tallet]].

=== Religion ===
[[Fil:Wulfila bibel.jpg|thumb|En side fra ''Codex Argenteus''.]]
[[Fil:Bischof Ulfilas erklärt den Goten das Evangelium.jpg|thumb|Biskop Wulfila forteller om den kristne evangelium for goterne. Noe ahistorisk tysk illustrasjon fra ca 1900.]]
Goternes opprinnelige [[religion]] var, som for andre germanske stammer, [[germansk religion]], en fellesbetegnelse på førkristne trosforestillinger. Som for andre germanske stammer, er goternes førkristne religion dårlig dokumentert. Spredte referanser finnes i tidlige skrifter av andre germanske folk og romerske beskrivelser. En del av informasjonene har blitt lagt til av arkeologiske funn og levninger av førkristne trosforestillinger i senere [[folkeminne]]. Det synes som om en betydningsfull guddom var [[Ty]] ([[gammelhøytysk]] ''Ziu''; [[norrønt]] ''Týr'') og det synes som om enkelte trær og elver som [[Donau]] hadde former for guddommelig status. Prester og [[sjaman]]er i de enkelte stammene dyrket lokale guddommer, og det har neppe eksistert noen felles eller systematisk tilbedelse som var lik for alle gotere.

På [[300-tallet]] kom goterne i kontakt med [[kristendom]]men, både for at deres krigsfanger var kristne, og det ble gjort romersk misjonering blant gotere. Kristendommen spredte seg sosialt sett fra bunnen og oppover i samfunnslagene. Overklassen oppfattet den nye religionen som en trussel mot religiøs og sosial orden, og kristne ble mistenkt for å samarbeide med romere og ble av den grunn forfulgt. Den vestgotiske kongen [[Atanarik]] lot kristne brenne inne i sine hjem og en annen, Wingurik, lot fulle kirker sette i brann. I løpet av disse konfliktene var det motstandere av Atanarik som omvendte seg til [[Arianisme|ariansk kristendom]], og således stilte seg på romersk side. Misjonsaktiviteten til den gotiske biskopen [[Wulfila]] som opprettet et gotisk alfabet for å kunne oversette ''[[Bibelen]]'' til gotisk. 

Da goterne ble ariansk kristne og da de nådde fram til den vestlige delen av Middelhavet var de også religiøst adskilt fra sine katolske naboer. Det vestgotiske kongeriket i [[Hispania]] omvendte seg til [[katolisismen]] på [[600-tallet]]. Østgoterne var i nær tilknytning til [[patriarken av Konstantinopel]] fra 400-tallet og ble helt underlagt som [[metropolitt|metropolitanbispedømme]] ''Gothia'' fra 800-tallet.