Redigerer Goryeo (avsnitt)

=== Mongolinvasjonene ===
[[Fil:Goryeo Pagoda.jpg|thumb|left|Goryeo pagode, her på Sør-Koreas nasjonalmuseum i Seoul.]]
{{Se også|Mongolinvasjonene av Korea}}
I 1231 invaderte [[Mongolene]] under ledelse av [[Ögedei Khan]] Goryeo. Dette skjedde etter at Goryeo og Mongulene hadde sendt en felles styrke mot khitanerne i 1219.<ref name="wontackhong.com">{{Kilde www |url=http://www.wontackhong.com/homepage1/data/1131.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304031659/http://www.wontackhong.com/homepage1/data/1131.pdf |arkivdato=2016-03-04 |url-status=død }}</ref> Kongehoffet flyttet til [[Ganghwa]] i [[Gyeonggibukta]] i 1232. Militærstyrets leder, [[Choe U]] (최우), insisterte på å slå tilbake. Goryeo holdt angriperne unna i 30 år før de måtte be om fred i 1259.

Mellom 1231 og 1259 gjennomførte mongolene en militær kampanje som resulterte i store ødeleggelser i [[Gyeongsang]] og [[Jeolla]]. Kampanjen var inndelt i seks deler; 1231, 1232, 1235, 1238, 1247 og 1253. Mellom 1253 og gjennomførte mongolene under ledelse av [[Möngke Khan]]s general [[Jalairtai Qorchi]] fire ødeleggende invasjoner i det som skulle bli den siste og endelige seieren over Korea. Kostnadene for det sivile samfunnet på Koreahalvøya var enorme.

Blant befolkningen var det stor motstand mot de nye herrer, og det kongelige hoffet på Ganghwa forsøkte å styrke befestningene. Selv om Goryeo-hæren vant flere slag, kunne en til slutt ikke motstå de mange invasjonsforsøkene. Invasjonene var ødeleggende både materielt og menneskelig. Ikke bare direkte, men også indirekte ved at landet ble rammet av matmangel. I 1236 beordret Gojong at [[Tripitaka Koreana]] skulle lages på nytt, etter at den var ødelagt under invasjonen i 1232. Det tok 15 år å gjenskape de 81 000 treblokkene med buddhist-skrifter. Denne versjonen eksisterer den dag i dag. I mars 1258 ble Choe Ui drept av [[Kim Jun]], og med han også militærdiktaturet. De lærde som hadde insistert på fred med mongolene fikk ny makt. De fikk sendt en utsending til mongolene som inngikk en fredsavtale med [[Mongolriket]]. Noen av de militære nektet å være med på en slik avtale og samlet seg i det tre år lange [[Sambyeolcho-opprøret]] på øya [[Jeju]].<ref>국방부 군사편찬연구소, 고려시대 군사 전략 (2006) (The Ministry of National Defense, Military Strategies in Goryeo)</ref>

Fredsavtalen gav Goryeo tilbake sin selvstendighet og landet beholdt sin tradisjonelle kultur, mongolene hadde ingen planer om å kontrollere Goryeo.<ref>국사편찬위원회, 고등학교국사교과서 p63 (National Institute of Korean History, History for High School Students, p64){{kilde www|url=http://www.e-history.go.kr/book/index.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-11-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20051224143706/http://www.e-history.go.kr/book/index.htm |arkivdato=2005-12-24 }}</ref> Mongolene annekterte de norlige delene av Koreahalvøya etter invasjonene og la de under sitt eget rike. Etter fredsavtalen med Goryeo, planla Mongolriket å erobre Japan sammen med Goryeo. I  1274 og 1281 ble det gjennomført [[Mongolinvasjonene av Japan|to invasjonsforsøk av Japan]], men lyktes ikke på grunn av uvær (kalt for [[kamikaze]] )og sterk militær motstand. 
[[Fil:서울 마포 고려 공민왕 내외 영정.jpg|right|thumb|Kong Gongmin (1330–1374) og dronning Noguk.]]

Goryeo starter 80 år med [[suzerenitet]] til Mongolriket, et forhold som ble styrket ved ekteskapsinngåelser mellom de to statenes kongefamilier. Goryeo-kongene fikk en viktig status lik tilsvarende blant [[Mardin]], Uighurene og Mongolene ([[Oirater]], [[Hongirat]] og Ikeres).<ref>Ed. Morris Rossabi – China among equals: the Middle Kingdom and its neighbors, 10th-14th centuries, p.244</ref> Det er hevdet at en av Goryeomonarkene var et kjært barnebarn av [[Kublai-khan]].<ref>Baasanjavyin Lkhagvaa-Solongos, Mongol-Solongosyin harilstaanii ulamjlalaas, p.172</ref> Mongolene var aktivt engasjert i Goryeo-hoffets aktiviteter. De hadde fremdeles makt, blant annet til å sende den koreanske monarken i eksil, og hadde dessuten egne troppestyrker stående i hovedstaden, tropper som fulgte de mongolske dronningene til sine nye ektemenn i Goryeo. 

Kongedømmet Goryeo og [[Huset Wang|kongehuset]] levde under mongolsk innflytelse inntil [[Gongmin av Goryeo|kong Gongmin]] begynte med sine motangrep mot de mongolske garnisonene i 1350. I løpet av tiåret hadde Goryeo gjenvunnet det meste av sine tapte områder i nord.

Blant de mest fruktbare aspektene ved mongolrikets innflytelse var den kulturelle utvekslingen og den voksende internasjonale handelen mellom øst og vest.<ref name="Thomas T p.53">Thomas T. Allsen - Culture and Conquest in Mongol Eurasia, p.53</ref> Blant de fordelene koreanerne fikk under innflytelse av et verdensrike var ny kunnskap om kartografi og pottemakeri.<ref name="Thomas T p.53" /><ref>Namjil- Solongos-Mongolyin haritsaa: Ert, edugee, p.64</ref> 

Den høye militære aktiviteten, særlig i forbindelse med Sambyolcho-opprøret på Jeju og ellers i det sørlige Korea, samt overvåkenhet hos det japanske [[Kamakura-shōgunatet]], gjorde det stadig vanskeligere for den [[Wokou]]piratene å gjennomføre raid i Korea.<ref>Henthorn, Korea, the Mongol Invasions, pp. 226- 234.</ref> De tok helt slutt fram til 1350 da mongolene var utsatt for flere kinesiske opprør.<ref>Benjamin H. Hazard-The Formative Years of The Wakō, 1223-63, Monumenta Nipponica, Vol. 22, No. 3/4 (1967), pp. 260-277</ref>