Redigerer Global oppvarming (avsnitt)

=== Klimagasser ===
{{Utdypende artikkel | Karbondioksid | Klimagass | Drivhuseffekt | Strålingspådriv | Jordens strålingsbalanse}} {{Se også | Liste over land etter karbondioksidutslipp }}

Drivhuseffekten er et resultat av at gasser i en planets [[atmosfære]] slipper inn mer [[solstråling]] enn det som stråles ut. Restenergien [[Elektromagnetisk absorpsjon|absorberes]] av planetens overflate (land og hav) og av atmosfærens lavere lag, som derved blir varmere. Det var den franske fysikeren [[Joseph Fourier]] som i 1820-årene lanserte teorien om at atmosfæren kan virke isolerende, og han omtales ofte som «drivhuseffektens far».<ref>Ole Mathismoen: ''Klima. Hva skjer'', Font forlag 2007, ISBN 9788281690196, side 30 f og side 41.</ref><ref>Fourier presenterte sin teori i artiklene «Remarques Générales Sur Les Températures Du Globe Terrestre Et Des Espaces Planétaires», ''Annales de Chimie et de Physique'' (1824). 27: 136–167 og «Mémoire Sur Les Températures Du Globe Terrestre Et Des Espaces Planétaires», ''Mémoires de l'Académie Royale des Sciences'' (1827) 7: 569–604.</ref> Teorien ble videreutviklet av iren [[John Tyndall]], som i 1860–1861 påviste at [[vanndamp]] er det vi i dag kaller en [[drivhusgass]].<ref>{{cite journal|last=Tyndall|first=John|title=On the Absorption and Radiation of Heat by Gases and Vapours, and on the Physical Connection of Radiation, Absorption, and Conduction|journal=Philosophical Magazine|year=1861|volume=22|series=4|pages=169–94, 273–85|url=http://rstl.royalsocietypublishing.org/content/151/1.full.pdf+html|accessdate=8. mai 2013|ref=harv}}</ref>. 

Drivhuseffekten ble første gang undersøkt kvantitativt av den svenske fysikeren og kjemikeren [[Svante Arrhenius]] i 1896, som også påviste karbondioksidens betydning.<ref>{{cite web|title = The Carbon Dioxide Greenhouse Effect | work=The Discovery of Global Warming | url = http://history.aip.org/climate/co2.htm|accessdate =21. april 2009 | year=2008 | publisher=American Institute of Physics | first=Spencer|last=Weart | authorlink=Spencer R. Weart}}</ref> Fra 1930-årene og utover ble nye modeller utviklet, blant annet av [[Guy Stewart Callendar]], som påviste betydningen av menneskets virksomhet.<ref>{{cite web |url= http://www.hanahou.com/pages/Magazine.asp?Action=DrawArticle&ArticleID=616&MagazineID=39 |title= Behind the Inconvenient Truth |author= Rose Kahele |work= Hana Hou! vol. 10, No. 5, October/November 2007 |quote= }}</ref><ref>The Callendar Effect: the life and work of Guy Stewart Callendar (1898–1964) Amer Meteor Soc., Boston. ISBN 978-1-878220-76-9</ref> [[Charles David Keeling]] begynte i slutten av 1950-årene med systematiske målinger av CO<sub>2</sub> i atmosfæren, blant annet på toppen av [[Mauna Loa]] på [[Hawaii]].<ref>Ole Mathismoen: ''Klima. Hva skjer'', Font forlag 2007, ISBN 9788281690196, side 41.</ref> 

{{Multiple image | direction=vertical
| align=left
| image1=Annual greenhouse gas emissions by sector, in 2010 (color) png no.png
| alt1=refer to caption and image description
| image2= Percentage share of global cumulative energy-related carbon dioxide emissions between 1751 and 2012 across different regions no.png
| alt2=refer to caption and image description
| width=220
| caption1=Årlige globale klimagassutslipp i 2010 etter sektor. 
| caption2= Prosentvis andel av verdens samlede energirelaterte CO<sub>2</sub>-utslipp mellom 1751 og 2012 på tvers av ulike regioner.
}}

På jorden forårsaker de naturlig forekommende mengder klimagasser at lufttemperaturen nær overflaten blir 33&nbsp;°C varmere enn den ville vært uten disse.<ref>{{Cite book |author= Le Treut |chapter-url= http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch1.html |chapter= Chapter 1: Historical Overview of Climate Change Science |url= http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-1-2.html |title= FAQ 1.1 |ref= harv |display-authors= etal }}, [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter1.pdf p. 97] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter1.pdf |date=20181126204443 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}:"To emit 240 W m–2, a surface would have to have a temperature of around -19&nbsp;°C. This is much colder than the conditions that actually exist at the Earth's surface (the global mean surface temperature is about 14&nbsp;°C). Instead, the necessary -19&nbsp;°C is found at an altitude about 5 km above the surface."</ref>{{efn|Drivhuseffekten gir en gjennomsnittlig global ''temperaturøkning'' på cirka 33 ºC i forhold til beregninger for et [[svart legeme]] uten noe drivhuseffekt, ikke en gjennomsnittlig ''overflatetemperatur'' på 33&nbsp;ºC. Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen verden over er omtrent 14&nbsp;°C.}} Uten jordas atmosfære ville dens gjennomsnittstemperatur være godt under frysepunktet til vann.<ref name=Blue>{{cite news|last=Blue|first=Jessica|title=What is the Natural Greenhouse Effect?|url=http://education.nationalgeographic.org/encyclopedia/greenhouse-effect/|accessdate=1. januar 2015|newspaper=[[National Geographic]]|archivedate=2016-04-15|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160415195934/http://education.nationalgeographic.org/encyclopedia/greenhouse-effect/|url-status=yes}}</ref> De viktigste klimagassene er [[vanndamp]], som gir cirka 36–70&nbsp;% av drivhuseffekten; [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) bidrar til 9–26&nbsp;%; [[Metan]] (CH<sub>4</sub>) gir 4–9&nbsp;%; og [[ozon]] (O<sub>3</sub>) gir 3–7&nbsp;%.<ref>{{Cite journal| url = http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf| archiveurl = https://web.archive.org/web/20080624223905/http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf| archivedate = 24. juni 2008| title = Earth's Annual Global Mean Energy Budget| first = J.T.| last = Kiehl| first2 = K.E.| last2 = Trenberth| format = PDF| journal = Bulletin of the American Meteorological Society| pages = 197–208| volume = 78| issue = 2| year = 1997| accessdate = 21. april 2009| doi = 10.1175/1520-0477(1997)078<0197:EAGMEB>2.0.CO;2| bibcode = 1997BAMS...78..197K| issn = 1520-0477| ref = harv| tittel = Arkivert kopi| besøksdato = 2010-02-10| arkivurl = https://web.archive.org/web/20080624223905/http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf| arkivdato = 2008-06-24| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-04 |arkiv-dato=2005-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20050519080336/http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web| url = http://www.realclimate.org/index.php?p=142|date=6. april 2005 | title = Water vapour: feedback or forcing?|first=Gavin | last=Schmidt | authorlink=Gavin Schmidt |publisher=[[RealClimate]]|accessdate =21. april 2009}}</ref><ref>{{cite web | first=Randy | last=Russell | publisher=[[University Corporation for Atmospheric Research]] Windows to the Universe | url=http://www.windows.ucar.edu/tour/link=/earth/climate/greenhouse_effect_gases.html&edu=high | title=The Greenhouse Effect & Greenhouse Gases | date=16. mai 2007 | accessdate=27. desember 2009 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20100328171557/http://www.windows.ucar.edu/tour/link%3D/earth/climate/greenhouse_effect_gases.html%26edu%3Dhigh | url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.windows.ucar.edu/tour/link%3D/earth/climate/greenhouse_effect_gases.html%26edu%3Dhigh |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-05-09 |arkiv-dato=2010-03-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100328171557/http://www.windows.ucar.edu/tour/link%3D/earth/climate/greenhouse_effect_gases.html%26edu%3Dhigh |url-status=unfit }}</ref> Skyer påvirker også strålingsbalansen fordi de gir et drivhuslignende bidrag.

Menneskelig aktivitet har siden den industrielle revolusjon økt mengden av drivhusgasser i atmosfæren, noe som fører til økt [[strålingspådriv]] fra CO<sub>2</sub>, metan, ozon i troposfæren, [[klorfluorkarbon]]er og [[dinitrogenoksid]] (lystgass). Ifølge en studie publisert i 2007 har konsentrasjonen av CO<sub>2</sub> og metan økt med henholdsvis 36&nbsp;% og 148&nbsp;% siden 1750.<ref>{{Cite web|url=http://www.epa.gov/climatechange/science/recentac.html |title=Recent Climate Change: Atmosphere Changes |last=EPA |year=2007 |website=Climate Change Science Program |publisher=United States Environmental Protection Agency |archive-url=https://web.archive.org/web/20090510053004/http://www.epa.gov/climatechange/science/recentac.html |archive-date=10. mai 2009 |url-status=dead |access-date=21. april 2009 }}</ref> Disse nivåene er høyere enn noen gang i løpet av de siste 800&nbsp;000 år, som er den perioden der pålitelige data er hentet fra [[iskjerneprøve]]r.<ref>{{Cite journal|last=Spahni|first=Renato|author2=Jérôme Chappellaz |author3=Thomas F. Stocker |author4=Laetitia Loulergue |author5=Gregor Hausammann |author6=Kenji Kawamura |author7=Jacqueline Flückiger |author8=Jakob Schwander |author9=Dominique Raynaud |author10=Valérie Masson-Delmotte |author11=Jean Jouzel|date = November 2005| title = Atmospheric Methane and Nitrous Oxide of the Late Pleistocene from Antarctic Ice Cores|journal=Science|volume=310|issue=5752| pages =1317–1321|doi=10.1126/science.1120132|pmid=16311333|bibcode = 2005Sci...310.1317S|ref=harv}}</ref><ref>{{Cite journal|author=Siegenthaler, Urs|date = November 2005| title = Stable Carbon Cycle–Climate Relationship During the Late Pleistocene|journal=Science|volume=310|issue=5752| pages =1313–1317| url = http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/310/5752/1313|format=PDF|doi=10.1126/science.1120130|accessdate =25. august 2010|pmid=16311332|bibcode = 2005Sci...310.1313S|ref=harv |display-authors=etal}}</ref><ref>{{Cite journal |author=Petit, J. R. |date=3. juni 1999 |title=Climate and atmospheric history of the past 420,000 years from the Vostok ice core, Antarctica |journal=Nature |volume=399 |issue=6735 |pages=429–436 |url=http://www.daycreek.com/dc/images/1999.pdf |format=PDF |accessdate=27. desember 2009 |doi=10.1038/20859 |bibcode=1999Natur.399..429P |ref=harv |display-authors=etal |archiveurl=https://web.archive.org/web/20171117025013/http://www.daycreek.com/dc/images/1999.pdf |url-status=dead }}</ref><ref>{{Cite journal | last1 = Lüthi | first1 = D. | last2 = Le Floch | first2 = M. | last3 = Bereiter | first3 = B. | last4 = Blunier | first4 = T. | last5 = Barnola | first5 = J. M. | last6 = Siegenthaler | first6 = U. | last7 = Raynaud | first7 = D. | last8 = Jouzel | first8 = J. | last9 = Fischer | first9 = H. | last10 = Kawamura | first10 = K. | last11 = Stocker | first11 = T. F. | doi = 10.1038/nature06949 | title = High-resolution carbon dioxide concentration record 650,000–800,000 years before present | journal = Nature | volume = 453 | issue = 7193 | pages = 379–382 | year = 2008 | pmid =  18480821|bibcode = 2008Natur.453..379L }}</ref> Mindre direkte geologiske bevis indikerer at CO<sub>2</sub>-verdier høyere enn dette har vært tilstede for rundt 20 millioner år siden.<ref>{{Cite journal|journal=Nature | title = Atmospheric carbon dioxide concentrations over the past 60 million years|year=2000|volume=406|issue=6797| pages =695–699|doi=10.1038/35021000|pmid=10963587|last1=Pearson|first1=PN|last2=Palmer|first2=MR|ref=harv
}}</ref> Energiproduksjon av [[fossilt brensel]] står bak om lag tre fjerdedeler av økningen i CO<sub>2</sub> fra menneskelig aktivitet i løpet av de siste 20 årene. Resten av denne økningen skyldes hovedsakelig endringer i arealbruk, spesielt avskoging.<ref>IPCC, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/005.htm Summary for Policymakers] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/005.htm |date=20160307220102 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/006.htm Concentrations of atmospheric greenhouse gases …] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/006.htm |date=20040118133758 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/pdf/WG1_TAR-FRONT.pdf p. 7]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/pdf/WG1_TAR-FRONT.pdf |date=20130113142303 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref> En annen betydelig kilde til menneskeskapt CO<sub>2</sub> som ikke er relatert til energibruk, er utslippene fra [[Kalkbrenning|brenning]] av [[kalkstein]] for [[Klinker (sement)|sementproduksjon]], en kjemisk prosess som frigjør CO<sub>2</sub>.<ref>IPCC (2007) AR4. Climate Change 2007: Working Group III: Mitigation of Climate Change, section 7.4.5.1. https://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch7s7-4-5.html {{Wayback|url=https://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch7s7-4-5.html |date=20160525042327 }}</ref> Estimater for globale CO<sub>2</sub> -utslipp i 2011 fra forbrenning av fossilt brensel, herunder sementproduksjon og fakling av gass, var 34,8 milliarder tonn (9,5 ± 0,5 PgC), en økning på 54&nbsp;% av utslippene i 1990. Kull var ansvarlig for 43&nbsp;% av de totale utslippene, olje 34&nbsp;%, gass 18&nbsp;% , sement 4,9&nbsp;% og gassfakling 0,7&nbsp;%.<ref>{{cite journal|author1=Le Quéré, C.;|author2=Andres, R.J.|author3=Boden, T.|author4=Conway, T.|author5=Houghton, R.A.|author6=House, J.I.|author7=Marland, G.|author8=Peters, G.P.|author9=van der Werf, G.|author10=Ahlström, A.|author11=Andrew, R.M.|author12=Bopp, L.|author13=Canadell, J.G.|author14=Ciais, P.|author15=Doney, S.C.|author16=Enright, C.|author17=Friedlingstein, P.|author18=Huntingford, C.|author19=Jain, A.K.|author20=Jourdain, C.|author21=Kato, E.|author22=Keeling, R.F.|author23=Klein Goldewijk, K.|author24=Levis, S.|author25=Levy, P.|author26=Lomas, M.|author27=Poulter, B.|author28=Raupach, M.R.|author29=Schwinger, J.|author30=Sitch, S.|author31=Stocker, B.D.|author32=Viovy, N.|author33=Zaehle, S.|author34=Zeng, N.|title=The global carbon budget 1959–2011|journal=Earth System Science Data Discussions|date=2. desember 2012|volume=5|issue=2|pages=1107–1157|doi=10.5194/essdd-5-1107-2012|ref=harv|bibcode = 2012ESSDD...5.1107L }}</ref>

[[Fil:Evidence CO2 NO.png|mini|alt=refer to caption and body text|Atmosfærisk CO<sub>2</sub>-konsentrasjon fra 650 000 år til nær nåtid funnet ved iskjernemålinger og direkte målinger.]]

I mai 2013 ble det rapportert at avlesninger for CO<sub>2</sub> tatt på verdens primære referansested i [[Mauna Loa-observatoriet]] hadde nådd 400 [[Parts per million|ppm]]. Ifølge professor Brian Hoskins er dette trolig første gang CO<sub>2</sub>-nivået har vært så høyt på cirka 4,5 millioner år.<ref>{{cite news|url= http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-22486153
|title= Carbon dioxide passes symbolic mark|publisher= [[BBC]]|date = 10. mai 2013|accessdate= 27. mai 2013}}</ref><ref>{{Cite news|url= http://www.ft.com/cms/s/0/e00ba374-b9a4-11e2-bc57-00144feabdc0.html|title= CO<sub>2</sub> at highest level for millions of years|work= [[Financial Times]]|author= Pilita Clark|date = 10. mai 2013|accessdate= 27. mai 2013}}</ref> Månedlige globale CO<sub>2</sub>-konsentrasjoner oversteg 400 ppm i mars 2015, trolig for første gang på flere millioner år.<ref>{{Cite web|url = http://www.nature.com/news/climate-scientists-discuss-future-of-their-field-1.17917|title = Climate scientists discuss future of their field|date = 7. juli 2015|website = }}</ref> Den 12. november 2015 rapporterte [[NASA|NASA-forskere]] at menneskeskapt karbondioksid fortsetter å øke over nivåer som ikke har vært oversteget på hundretusener av år: I dag blir omtrent halvparten av alt karbondioksid frigjort fra forbrenning av fossilt brensel ikke absorbert av vegetasjon og hav, og dermed forblir det i atmosfæren.<ref name="NASA-20151112-ab">{{cite web |last1=Buis |first1=Alan |last2=Ramsayer |first2=Kate |last3=Rasmussen |first3=Carol |title=A Breathing Planet, Off Balance |url=http://www.jpl.nasa.gov/news/news.php?feature=4769 |date=12. november 2015 |work=[[NASA]] |accessdate=13. november 2015 }}</ref>

I løpet av de tre siste tiårene av 1900-tallet var [[bruttonasjonalprodukt]]et per innbygger og [[befolkningsvekst]] de viktigste driverne for økning i utslipp av klimagasser.<ref>Rogner, H.-H., ''et al''., [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html Chap. 1, Introduction] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html |date=20181102182533 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-3-1-2.html Section 1.3.1.2: Intensities] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-3-1-2.html |date=20181103150934 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> CO<sub>2</sub>-utslippene fortsetter å stige på grunn av forbrenning av fossilt brensel og arealbruksendringer.<ref name=nrc2008/><ref name=worldbank2010>{{cite book |year=2010 |author=World Bank |title=World Development Report 2010: Development and Climate Change |publisher=The International Bank for Reconstruction and Development / The World Bank, 1818 H Street NW, Washington, D.C. 20433 |url=http://econ.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/EXTDEC/EXTRESEARCH/EXTWDRS/EXTWDR2010/0,,contentMDK:21969137~menuPK:5287816~pagePK:64167689~piPK:64167673~theSitePK:5287741,00.html |isbn=978-0-8213-7987-5 |doi=10.1596/978-0-8213-7987-5 |accessdate=6. april 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100305081236/http://econ.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/EXTDEC/EXTRESEARCH/EXTWDRS/EXTWDR2010/0%2C%2CcontentMDK%3A21969137~menuPK%3A5287816~pagePK%3A64167689~piPK%3A64167673~theSitePK%3A5287741%2C00.html |archivedate=2010-03-05 |url-status=dead }}</ref>{{Rp|71|date=november 2012}} Arealbruksendring gjelder blant annet torvmyrer, som på tross av at de bare dekker 3&nbsp;% av jordens landmasser inneholder 30&nbsp;% av alt karbon som er lagret i jordsmonn og planter, dobbelt så mye som alle verdens skoger som utgjør dekker 31&nbsp;% av kontinentene.<ref>{{kilde www | url=http://www.iucn-uk-peatlandprogramme.org/sites/www.iucn-uk-peatlandprogramme.org/files/English%20upland%20peatlands%20report%20Jun14%20Final_1.pdf | tittel=England's upland peatlands - IUCN UK Peatland Programme | språk=en | utgver=}}</ref><ref>[https://www.worldwildlife.org/threats/deforestation Deforestation | Threats | WWF - World Wildlife Fund]</ref> Utslippene kan tilskrives ulike regioner. Kalkulasjon av utslipp som følge av endringer i arealbruk er beheftet med betydelig usikkerhet.<ref>Banuri ''et al.'', Chapter 3: Equity and Social Considerations, Section 3.3.3: Patterns of greenhouse gas emissions, and Box 3.1, [http://www.ipcc.ch/ipccreports/sar/wg_III/ipcc_sar_wg_III_full_report.pdf pp. 92–93] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/ipccreports/sar/wg_III/ipcc_sar_wg_III_full_report.pdf |date=20171011184935 }} in {{Harvnb|IPCC SAR WG3|1996}}.</ref><ref name=liverman/>{{Rp|289|date=november 2012}}

Scenarier for utslipp, det vil si anslag for endringer i fremtidige utslipp av klimagasser, har blitt utarbeidet, men er avhengig av usikre økonomiske, sosiologiske, teknologiske, og naturlige utviklinger.<ref>Fisher ''et al''., [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch3.html Chapter 3: Issues related to mitigation in the long-term context] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch3.html |date=20181116144321 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch3s3-1.html Section 3.1: Emissions scenarios: Issues related to mitigation in the long term context] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch3s3-1.html |date=20181118153224 }} in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> I de fleste scenarier fortsetter utslippene å stige i løpet av dette århundret, mens i andre blir utslippene redusert.<ref>Morita, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/068.htm Chapter 2: Greenhouse Gas Emission Mitigation Scenarios and Implications] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/068.htm |date=20130706010248 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/081.htm#2514 Section 2.5.1.4: Emissions and Other Results of the SRES Scenarios] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/081.htm |date=20160602233315 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG3|2001}}.</ref><ref>Rogner ''et al''., [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html Ch. 1: Introduction] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html |date=20181102182533 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-3-2-2.html Figure 1.7] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-3-2-2.html |date=20181103100908 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> Fossile energireserver finnes i rikt monn, dermed vil ikke tilgangen på disse begrense karbonutslippene i det 21. århundre.<ref>IPCC, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/003.htm Summary for Policymakers]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/003.htm |date=20120117063129 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/004.htm Introduction, paragraph 6]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/004.htm |date=20060311001538 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG3|2001}}.</ref> Utslippsscenarier kombinert med modellering av [[karbonkretsløpet]] har blitt brukt til å utarbeide estimater for hvordan atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser kan endre seg i fremtiden. Anvendes de seks «markør»-scenarier fra IPCC ''Special Report on Emissions Scenarios'', antyder modellene at innen år 2100 vil den atmosfæriske konsentrasjonen av CO<sub>2</sub> variere mellom 541 og 970 ppm.<ref>Prentence ''et al.'', [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/095.htm Chapter 3: The Carbon Cycle and Atmospheric Carbon Dioxide]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/095.htm |date=20111224074859 }} [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/096.htm Executive Summary]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/096.htm |date=20091207172617 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref> Dette er 90-250&nbsp;% over konsentrasjonen som var i år 1750.

Massemedia og allmennheten lar seg ofte forvirre av forskjellen mellom den globale oppvarmingen på den ene siden, og skader på [[ozonlaget]] på den andre. Det siste vil si nedbryting av [[ozon]] i [[stratosfæren]] forårsaket av [[klorfluorkarboner]].<ref>Newell, P.J., 2000: '' Climate for change: non-state actors and the global politics of greenhouse.'' Cambridge University Press, ISBN 0-521-63250-1.</ref><ref>{{cite web|author=Talk of the Nation |url=http://www.npr.org/2010/12/03/131785444/Americans-Fail-The-Climate-Quiz |title=Americans Fail the Climate Quiz |publisher=NPR |accessdate=27. desember 2011}}</ref> Selv om det er noen sammenhenger mellom nedbryting av ozonlaget og global oppvarming, er forholdet mellom de to mekanismene ikke sterke. Redusert stratosfærisk ozon har hatt en svak avkjølende effekt på jordens overflatetemperaturer, mens økt troposfærisk ozon har hatt en noe større oppvarmende effekt.<ref>{{Cite journal|doi=10.1029/2005JD006348 | title = Role of tropospheric ozone increases in 20th-century climate change|year=2006|author=Shindell, Drew|journal=Journal of Geophysical Research |volume=111|issue=D8| pages =D08302|last2=Faluvegi|first2=Greg|last3=Lacis|first3=Andrew|last4=Hansen|first4=James|last5=Ruedy|first5=Reto|last6=Aguilar|first6=Elliot|bibcode=2006JGRD..11108302S|ref=harv}}</ref>