Redigerer Gjøvik (avsnitt)

== Historie ==
På 1300-tallet nevnes følgende områder som nå ligger i Gjøvik: Birid (også skrevet Byre), Rédalr (også kalt Mannheims-hérad, der også deler av Bródstada sogn inngikk), Snartheimsdalr (Nedre Snertingdal og del av midtre), Stufnar (eller Stumnardalr, Øvre Snertingdal og del av midtre), Hunnardalr og Vardalr<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Peter Blom | tittel= Beskrivelse over Vardal prestegjeld før og nu | publikasjon= Hamar 1899| språk= | dato= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010101220040 | doi= | pmid= | wsid= | isbn= | issn= | kommentar=}}</ref>.

Den første industrielle virksomheten i kommunen var [[Biri Glassverk]] som ble etablert [[1761]], og produksjonen pågikk fra 1764 til 1880, men lå nede ca. 1843 til 1855. Glassverket lå ved Mjøsa på nordre bredd av elva Vismunda, nordøst for Biri sentrum, på gården som i dag kalles «Verket».

I eldre tid var Gjøvik en gård i [[Vardal]] prestegjeld, nevnt første gang i skriftlige kilder i [[1432]]<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= | tittel= Diplomatarium Norvegicum b. XI nr. 152 | publikasjon= | språk= | dato= | url=http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9871&s=n&str= | doi= | pmid= | wsid= | isbn= | issn= | kommentar=}}</ref>. Navnet ble da skrevet «Dyupwiik» (Djupvik). En gang før 1600 ble garden delt i Øvre og Nedre Gjøvik, og begge gårdstunene eksisterer fremdeles - tunet på Nedre Gjøvik er nå [[Gjøvik gård]].

Gjøvik bys plassering kan i stor grad tilskrives [[Hunnselva]] som renner gjennom byen. Den var et viktig grunnlag for den tidlige industrialiseringen. Ved elvas utløp startet i [[1804]] forvalteren ved [[Biri Glassverk]] [[Caspar Kauffeldt]] byggingen av [[Gjøvik Glassverk]] på grunn fra gårdene Hunn og Nedre Gjøvik. I [[1807]] startet produksjonen som varte til [[1843]] (og ble startet på nytt i 1994). Av betydning for Gjøvik bys etablering var også starten av «Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik» i [[1832]] (senere [[O. Mustad & Søn]]), [[Holmen Brænderi]] og handelsvirksomheten til Kauffeldts barnebarn Hans B. Falk, som begge startet i [[1854]]. En medvirkende årsak til etableringen, i alle fall tidspunktet for etablering, var også testamentet til Kauffeldts sønn [[Wexel Hansen Kauffeldt]] (1801–1860) som stilte betingelser om opprettelse av by her.

Gjøvik kjøpstad ble etablert 1. januar [[1861]] ved utskilling av grunn fra Øvre og Nedre Gjøvik, Hunn og Viken i Vardal herred. Byen ble utvidet med grunn fra Vardal i [[1921]] og [[1955]].

Gjøvik kommune ble etablert i [[1964]] ved sammenslåing av Gjøvik by og de tidligere herredene [[Vardal]], [[Snertingdal]] og [[Biri]].

Før [[1821]] lå området [[Redalen]] i [[Ringsaker]] prestegjeld, deretter i Biri prestegjeld.

{| class="wikitable"
! År
! style="width: 3em;" | 1769
! style="width: 3em;" | 1801
! style="width: 3em;" | 1825
! style="width: 3em;" | 1845
! style="width: 3em;" | 1866
! style="width: 3em;" | 1875
! style="width: 3em;" | 1891
! style="width: 3em;" | 1900
! style="width: 3em;" | 1920
! style="width: 3em;" | 1946
! style="width: 3em;" | 1970
! style="width: 3em;" | 1990
! style="width: 3em;" | 2001
! style="width: 3em;" | 2010
|-----
|- align="center"
| Befolkning Gjøvik kommune
| 4053
| 5068
| 6348
| 8042
| 10229
| 9932
| 9624
| 12414
| 15155
| 19212
| 25074
| 26207
| 27102
| 28807
|- align="center"
|}
<small>[[Statistisk sentralbyrå]] oppgir 3623 personer i 1769 og 4531 personer i 1801. [[Redalen]], den gang i Ringsaker prestegjeld, er utelatt. Basert på [[Digitalarkivet]]s avskrift av folketellingen er 537 personer lagt til for Redalen i 1801, og basert på gjennomsnittlig befolkningsutvikling for Biri og Vardal 1769–1801, er 430 personer lagt til i 1769. For øvrig er tallene fra SSB.</small>

Årsaken til at befolkningstallet gikk ned etter 1866 var utvandringen til Amerika som skjøt fart etter at borgerkrigen der sluttet i 1865. Fra 1846 til 1915 utvandret over 8000 personer fra kommunen.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Halvard Oudenstad | tittel= Utvandringen til Amerika | publikasjon= Gjøvik historielag, Gjøvik 1982| språk= | dato= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021008112 | doi= | pmid= | wsid= | isbn= | issn= | kommentar=}}</ref>

Om Gjøviks historie, se også [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Gj%C3%B8vik Lokalhistoriewikis artikler om Gjøvik] og [http://www.slektshistorielaget.no Historiske kildeavskrifter for Gjøvik.]

{{sitat|align=center|<poem>«Lunde'n, som bodde i Storgata, brukte hver eneste dag å gå en tur på brygga sammen med en kompis, En sprengkald vinterdag som de gikk nedover, viste termometret utenfor urmaker Mohn 28 minusgrader. Et par minutter senere var de ved gamle Gjøvik Sparebank, der det også var termometer. Og 32 kuldegrader!
- Nei dø, nå går vi itte på brygga, sa Lunde'n, - vi går heller oppatt åt Mohn og værmer øss.» </poem>}}

=== Hendelser i Gjøviks historie ===
I [[1902]] ble [[Gjøvikbanen]], eller «Nordbanen» som den ble kalt, ført fram til Gjøvik. Gjøvik skole ble bygget samme år, og fotballklubben Gjøvik/Lyn ble stiftet.

I [[1931]] ble Gjøvik by rammet av en [[flekktyfus|tyfusepidemi]], som førte til at 19 mennesker mistet livet.