Redigerer Giuseppe Garibaldi (avsnitt)

== Felttoget i 1860 ==
Tidlig i april [[1860]] ga opprør i [[Messina]] og [[Palermo]] i kongedømmet [[De to Sicilier]] Garibaldi hans store sjanse. Han fikk samlet en styrke på rundt ett tusen frivillige (kalt ''[[i Mille]]'' eller «rødskjortene»). Ombord på to skip ble styrken brakt til [[Marsala (Sicilia)|Marsala]] på [[Sicilia]]s vestspiss der de gikk i land [[11. mai]].

Spredte lokale opprørsgrupper sluttet seg til «rødskjortene», og styrken vokste raskt. [[13. mai]] overvant Garibaldi en fransk garnison på 3&nbsp;000 mann i [[slaget ved Calatafimi]], og neste dag utropte han seg selv til diktator av Sicilia i kong [[Viktor Emmanuel II av Italia|Vittorio Emanuele II av Italias]] navn. Garibaldi fortsatte til [[Palermo]], øyas hovedstad, og begynte beleiringen av byen [[27. mai]]. Han fikk støtte av mange av byens borgere som gjorde opprør mot garnisonen, men før Garibaldi fikk inntatt den, kom det forsterkninger som bombarderte byen. Men ved hjelp av en britisk admiral fikk de forhandlet fram en våpenhvile som førte til at de napolianske styrker og skip overgav byen og trakk seg ut.

Denne seieren var meget viktig for Garibaldi. Han ble verdenskjent, og mange italieneres store helt. Seks uker etter dette marsjerte han mot [[Messina]], helt øst på Sicilia. Ved slutten av juli var det bare citadellet der som fremdeles stod imot. 

Etter at erobringen av Sicilia var fullført krysset han [[Messinastredet]] rett foran nesen på den napolitanske flåten og marsjerte nordover. Hans fremrykning lignet nå mer et seierstog enn et felttog. [[7. september]] ankom han hovedstaden [[Napoli]], der bourbonkongen [[Frans II av De to Sicilier|Frans II]] fremdeles ikke var overvunnet. Størsteparten av den sicilianske hær var lojal mot kongen, og tok opp stillinger nord for elven [[Volturno]]. Selv om Garibaldis frivillige hær nå hadde vokst til om lag 25&nbsp;000, kunne de ikke angripe sicilianerne. De hadde noen mindre fremganger 1. oktober, men Frans II trakk seg ikke tilbake før neste dag, etter at den sardinske hær under Vittorio Emanueles kommando var ankommet.