Redigerer Galla Placidia (avsnitt)

==== Konflikt mellom Bonifacius og Aëtius ====
Konflikten mellom Placidia og Bonifacius begynte i 429. Placidia utnevnte Bonifacius som general av Libya. Historikeren [[Prokopios]] nedtegnet at Aëtius spilte de to ut mot hverandre, advarte Placidia mot Bonifacius og rådet henne å tilkalle ham til Roma, samtidig som han skrev til Bonifacius for å advare ham om at Placidia ville tilkalle ham uten noen god grunn for å fjerne ham.<ref name="Procopius">Procopius: [https://en.wikisource.org/wiki/History_of_the_Wars/Book_III ''History of the Wars''], Bok 3, kapittel 3</ref>

Bonifacius, som stolte på advarselen fra Aëtius, nektet å bli innkalt, og da han trodde at hans posisjon var uutholdelig, søkte han en allianse med vandalene i Hispania. Vandalene krysset drettet over fra Hispania og til Nord-Afrika og videre til Lybia for å slå seg sammen med hans hær. For Bonifacius’ venner og støttespillere i Roma var denne handlingen av tilsynelatende fiendtlighet mot riket virket fullstendig uforståelig for Bonifacius’ vesen. De reiste til Kartago på Placidias bud for å snakke ham til rette. Bonifacius viste dem brevet fra Aëtius og hans venner reiste tilbake til Roma for å informere Placidia om den virkelige situasjonen. Placidia våget ikke å gå imot Aëtius da han hadde for stor innflytelse og riket var allerede i fare. Men hun anmodet Bonifacius inntrengende om komme til Roma og ikke tillate at Romerriket er underlagt barbarene.<ref name="Procopius"/>

Bonifacius angret nå på alliansen med vandalene og forsøkte å overtale dem til å vende tilbake til Hispania, men vandalenes konge [[Geiserik]] var ikke interessert. Isteden møtte han romerne i kamp ved [[Hippo Regius]] i [[Numidia]]. Teologen [[Augustin av Hippo|Augustin]] var byens biskop og døde under beleiringen. Da vandalene ikke greide å innta byen opphevet de beleiringen. Romerne med forsterkninger under Aspar, fornyet kampen, men tapte til sist hele Afrika til vandalene.<ref name="Procopius"/>

Bonifacius hadde i mellomtiden reist tilbake til Roma hvor Placidia forfremmet ham til rangen av patrisier og gjorde ham til øverstkommanderende av hæren. Aëtius kom tilbake fra Gallia med en hær av «barbarer», og Bonifacius gikk ham i møte og utkjempet det blodige slaget ved Rimini i 432. Bonifacius seiret i slaget, men ble selv dødelig såret og døde noen uker senere.<ref>Wijnendaele, Jeroen P. (2016): ''Last of the Romans: Bonifatius - Warlord and Comes Africae''. New York: Bloomsbury Academic. s. 89–104.</ref> Han ble etterfulgt av sin sønn Sebastian. Aëtius ble tvunget til å pensjonere seg i Pannonia.<ref name="Procopius"/>