Redigerer Frankrike (avsnitt)

=== Fra Romerriket til revolusjonen ===
[[Fil:Musée des Beaux-Arts de Dijon - Louis XIV 2.jpg|thumb|upright|Ludvig XIV var kjent som «Solkongen» og regjerte med eneveldig makt. Hans mest kjente sitat er ''L'état, c'est moi!'' &ndash; «Staten, det er meg!».]]
Det moderne Frankrikes grenser er omtrent sammenfallende med utstrekningen til [[Gallia]], som var bebodd av de [[keltere|keltiske]] gallerne. Gallia ble erobret av [[Julius Cæsar]] og underlagt [[Romerriket]] i det første århundre før Kristus. Dette førte til at gallerne tok opp romernes språk (der det franske språket etter hvert oppstod fra [[vulgærlatin]]) og kultur. Kristendommen kom til landet i løpet av det andre og det tredje århundret etter Kristus og fikk en dominerende stilling i løpet av det fjerde og det femte århundre.

I det fjerde århundre etter Kristus ble de østre delene av Gallia invadert av [[Germanere|germanske stammer]], deriblant frankerne. Sistnevnte skulle etter hvert gi navn til landet. Frankerne var de første av germanerne til å gå over til kristendommen, noe som skjedde da kong [[Klodvig I]] lot seg døpe i 498. Frankernes tidlige omvendelse til kristendommen gav opphav til det franske uttrykket ''la fille aînée de l'Église catholique'' («den katolske kirkes eldste datter»). I fransk selvbevissthet symboliserer dette bildet Frankrikes sentrale rolle i det kristne Europa.

I 843 ble [[Karl den store]]s Frankerrike delt, stadfestet i [[traktaten i Verdun]]. Av de tre nye rikene ble det vestligste ([[Vestfrankerriket]]) kimen til det som skulle bli Frankrike. [[Karolingerne]] kom til å styre vestriket fram til 987, da [[Hugo Capet]] ble fransk konge. Hugos etterkommere, gjennom dynastiene [[Huset Capet|Capet]], [[Huset Valois|Valois]] og [[Huset Bourbon|Bourbon]], kom med tiden til å samle og senere utvide landet gjennom en serie med kriger og strategiske giftermål. Fra 1209 fikk franskmennene gjennom [[albigenserkorstoget]] beseiret de hedenske [[Katarer|katarene]] og utvidet riket til å omfatte [[Oksitania]]. I 1337, like før [[svartedauden]] kom til landet, begynte [[hundreårskrigen]] mot England. I andre halvdel av 1500-tallet var Frankrike plaget av en indre religionskrig, noe som kulminerte med [[Bartolomeusnatten]] i 1572, da [[Hugenotter|hugenottene]] ble slaktet ned og fordrevet. I løpet av 1600-tallet kulminerte makten til det franske monarkiet, under styret til Ludvig XIV. På denne tiden var Frankrike Europas mest folkerike land og hadde en enorm innflytelse på europeisk politikk, økonomi og kultur. Det franske språket ble dominerende i internasjonalt diplomati og samhandel. Franske filosofer og forfattere var sentrale figurer i [[opplysningstiden]]. Samtidig skaffet Frankrike seg store kolonier i Amerika, Afrika og i Asia.