Redigerer Fosterutvikling (avsnitt)

===Næring fra livmorveggen===
Både hos [[morkakedyr]] og [[pungdyr]] skiller moren ut en fett- og proteinrik substans i livmoren (såkalt «livmormelk») som gi næring til det befruktede egget før hos morkakedyrene fram til de gror fast i livmorveggen, og som supplement til plommen gjennom hele fostertiden hos pungdyrene.<ref>{{cite book|last1=USA|first1=David O. Norris, Ph.D., Professor Emeritus, Department of Integrative Physiology, University of Colorado at Boulder, Colorado, USA, James A. Carr, Ph.D., faculty director, Joint Admission Medical Program, Department of Biological Sciences, Texas Tech University, Lubbock, Texas,|title=Vertebrate endocrinology.|date=2013|isbn=0123948150|page=349|edition=Fifth edition|url=http://books.google.no/books?id=F_NaW1ZcSSAC&pg=PA349&lpg=PA349&dq=uterine+milk+marsupial&source=bl&ots=M_k_K_2IfP&sig=hRHbDN3R6DMto9XgoDyZWtK2pFQ&hl=no&sa=X&ei=-2x0VPWUKuH-ywOCr4K4Bg&ved=0CDAQ6AEwAg#v=onepage&q=uterine%20milk%20marsupial&f=false|accessdate=25. november 2014}}</ref> Tilsvarende systemer finnes hos [[tsetsefluer]] og i alle fall én art av [[kakkerlakker]].<ref>{{cite journal|last1=Attardo|first1=Geoffrey M.|last2=Lohs|first2=Claudia|last3=Heddi|first3=Abdelaziz|last4=Alam|first4=Uzma H.|last5=Yildirim|first5=Suleyman|last6=Aksoy|first6=Serap|title=Analysis of milk gland structure and function in ''Glossina morsitans'': Milk protein production, symbiont populations and fecundity|journal=Journal of Insect Physiology|date=august 2008|volume=54|issue=8|pages=1236–1242|doi=10.1016/j.jinsphys.2008.06.008}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Williford|first1=Anna|last2=Stay|first2=Barbara|last3=Bhattacharya|first3=Debashish|title=Evolution of a novel function: nutritive milk in the viviparous cockroach, ''Diploptera punctata''|journal=Evolution and Development|date=mars 2004|volume=6|issue=2|pages=67–77|doi=10.1111/j.1525-142x.2004.04012.x}}</ref>

Noen dyregrupper har utviklet systemer der deler av fosteret vokser sammen med [[livmor]]veggen, og tar opp næring direkte fra morens blod. Denne måten å organisere ernæringen av fosteret har en del fordeler, blant annet slipper hunnen å legge opp store mengder opplagsnæring til egg, og kan fordele byrden med å skaffe nok næring til en lang fosterutvikling over hele utviklingsperioden. Hos mange [[skjellkrypdyr]] er det utviklet strukturer som tillater plommesekken å feste seg til livmoren og i varierende grad ta opp næring.<ref>Hayssen, V. & Blackburn, D.G. (1985): Alpha-Lactalbumin and the origins of lactation. ''Evolution'' no 39: side 1147-1149.</ref> Det finnes også en del haier med tilsvarende systemer der moren «etterfyller» plommesekken.<ref>[http://www.amcs.org.au/default2.asp?active_page_id=196 Sharks and rays] {{Wayback|url=http://www.amcs.org.au/default2.asp?active_page_id=196 |date=20090917213620 }}, faktaark fra Australian Marine Conservation Society</ref>

Hos noen får dyregrupper vil fosteret få all eller nesten all sin næring fra direkte fra moren. Dette gjelder de [[placentale pattedyr]]ene, noen [[haier]] og hos slekten ''[[Mabuya]]'', en type små [[øgle]]r.<ref>Wourms, J.P. (1981): Viviparity: The maternal-fetal relationship in fishes. ''American Zoologist'' no 21: side 473-515.</ref><ref name="Stewart">Stewart, J.R. & Blackburn, D.G. (1988): Reptile placentation: structural diversity and terminology. ''Copeia'' 1988: side 839-852.</ref> Her gir moren fosteret næring gjennom en modifisert plommesekk. Hos noen [[Hylidae|trefrosker]] tar fosteret opp næring gjennom spsialiserte [[gjelle]]r.<ref>{{cite book|last1=Gorbman|first1=edited by Peter K.T. Pang, Martin P. Schreibman ; consulting editor, Aubrey|title=Vertebrate endocrinology : fundamentals and biomedical implications|date=1986|publisher=Academic Press|location=Orlando|isbn=0125449011|page=237|url=http://books.google.no/books?id=Uuxo-6MkNJ8C&pg=PA237&lpg=PA237&dq=Gastrotheca+ovifera+embryo+gill&source=bl&ots=YSqFxEyVAI&sig=d1ma005QCJi2T7-sHL0aZPCo3jM&hl=no&sa=X&ei=e3B0VOmGJ4afygPqo4LwDA&ved=0CFgQ6AEwCQ#v=onepage&q=Gastrotheca%20ovifera%20embryo%20gill&f=false|accessdate=25. november 2014}}</ref> Fosteret vil her kunne utvikle nesten alle sine organsystemer fullt ut, og slike dyr omtales gjerne som «levendefødende». Levendefødsel har utviklet seg separat i disse gruppene. Siden slike fostere har begrenset med plomme vil fostere lukkes langs buksiden på et tidlig stadium, men [[navlestreng]]en etterlater et tydelig arr på buken ([[navle]]n).