Redigerer Fjernsyn (avsnitt)

=== Elementer ===
De enkelte elementene i et TV-system er:
* En bildekilde (kamera)
* En lydkilde (lydopptaksenhet)
* En sender som sender TV-signal (video og lyd) over et distribusjonsnett
* En mottaker som tar i mot lyd og bilde og eventuelt avkoder dette
* En skjerm som kan vise bilde
* En lydenhet som forandrer elektriske signaler til lydbølger

==== Lyd ====
Lydkilden er en [[mikrofon]] og avspilles gjennom en [[høyttaler]]. Det finnes en rekke måter å spille den av avhengig av teknikk eller opptaksmåte.

==== Bilde ====
Bildekilden tas opp gjennom et [[videokamera]] og avspilles på en [[Skjerm (monitor)|skjerm]]. Hvor ofte nye bilder dannes og videresendes er avhengig av fjernsynssystemet, men dette skjer typisk 25 eller 30 ganger i sekundet. I det amerikanske systemet (NTSC) benyttes 525 horisontale linjer og 30 bilder pr. sekund. De europeiske systemene (SECAM  og PAL) benyttet 625 horisontale linjer og en oppfriskningsrate på 25 Hz. I alle systemene overføres først annenhver linje som et «halvveis» bilde, og deretter sendes neste halvbilde med de mellomværende linjene.

De første linjene i hvert bilde er usynlige og inneholder blant annet tekst-TV. 
===== Skjermtyper =====
Med [[bilderør]] dannes bildet ved at en kontinuerlig stråle av elektroner, som skapes og styres i «traktens» smale ende, «sveiper» frem og tilbake over skjermen. De gamle skjermene er katodestrålerør der en enkelt elektronstråle sendes fram mot skjermen. Kraftige elektromagneter bak på røret bøyer elektronstrålen til sidene og opp og ned slik at strålen kan treffe punktene på hele skjermen. Skjermens innside er belagt med et stoff som lyser opp når elektronstrålen treffer. Ved å variere strålens intensitet skapes mørke og lyse partier forskjellige steder i bildefeltet.  Fargefjernsyn med katodestrålerør har tre elektronkanoner, en for hver av fargene rødt, grønt og blått. Like bak skjermen er det en maske med hull, og strålen fra en farges elektronkanon går igjennom hullet og treffer på denne måten punktet med riktig farge. 

[[LCD|Liquid crystal display]] (LCD) (norsk: flytende-krystall-skjerm) er en tynn, flat skjerm bestående av et panel oppstilt foran en lyskilde eller reflektor. LCD-skjermer uten baklys forbruker lite elektrisk effekt, og egner seg godt i [[elektrisk batteri|batteridrevne]] elektroniske enheter. Selv med baklys bruker de mindre strøm enn det tradisjonelle [[bilderør]]et. Uforsiktig behandling kan lett føre til at enkeltpiksler blir ødelagt, og disse kalles døde piksler.

En [[plasmaskjerm]] er en skjerm der hver piksel består av 3 små lysrør; et rødt, et grønt og et blått. Plasmaskjermer har ingenting å gjøre med LCD-skjermer, selv om begge er flatskjermer. Plasmaskjermen har fått navnet sitt fra lysrørets virkemåte: Den ioniserte strømførende gassen i et lysrør kalles nemlig plasma.

[[OLED]], eller organisk lysdiode, er en variant av lysdioder der det øverste laget er organisk, altså en karbonforbindelse. Organiske lysdioder kan produseres billig som en slags flat film, noe som gjør dem særs godt egnet til bruk i skjermer. Vanlige lysdioder kan også brukes i skjermer, men bare i ekstremt store skjermer, for eksempel de som benyttes på sportsarenaer. Et piksel av en OLED-skjerm består av tre organiske lysdioder, en rød, en grønn og en blå, eventuelt bare en farge.