Redigerer Fascisme (avsnitt)

====Bolsjevikrevolusjonens innvirkning====
[[Oktoberrevolusjonen|Bolsjevikrevolusjonen]] (Oktoberrevolusjonen i 1917) – hvori bolsjevikkommunistene ledet av [[Vladimir Lenin]] grep makten i Russland — hadde stor innvirkning på fascismens utvikling.<ref name="Blamires, Cyprian 2006 s. 95-96" /> Bolsjevikrevolusjonen og den sosiale uroen i Italia overbeviste over- og middelklassen at en [kommunistisk] revolusjon var nærforestående. I sin frykt for en kommunistisk maktovertagelse begynte de eiendomsbesittende klassene i økende grad å søke seg til fascistene.<ref>Knight, Patricia: Mussolini and Fascism, side 19, Routledge 2003</ref> Fascistene presenterte seg selv om [[Antikommunisme|antimarxister]], og bekjempet marxistene.<ref name="revolution28" /> Benito Mussolini hadde konsolidert kontrollen på fascistbevegelsen i 1919 med grunnleggelsen av ''Fasci italiani di combattimento'', hvis motstand mot sosialismen han hadde kunngjort:

{{quote|Vi erklærer krig mot sosialismen, ikke fordi det er sosialisme, men fordi den har motsatt seg nasjonalisme. Selv om ve kan diskutere spørsmålet om hva sosialisme er, hvor dens program er, og hva dens taktikker er, er én ting tydelig: det offisielle italienske sosialistparti har vært reaksjonært og absolutt konservativ. Hvis dens syn hadde vunnet frem, ville vår overlevelse i dagens verden vært umulig.<ref name="littlefield29"/>}} 

Alliansen mellom arbeidsgiverne og fascistene transformerte fascismen til en massebevegelse.<ref> Macdonald, Hamish: ‘’Mussolini and Italian Fascism’’ (Pathfinder History Series) , side 17, Trans-Atlantic Publications, Inc. 1998</ref><!-- I 1917 hyllet Mussolini, da som leder for [[Fasci d'Azione Rivoluzionaria]], oktoberrevolusjonen, men senere var han ikke imponert over Lenin, og anså han kun som ny versjon av tsar Nikolai.<ref name="Peter Neville 2004. s. 36" /> -->
<!--Med fiendskapen mellom de anti-intervensjonistiske marxistene og de pro-intervensjonistiske fascistene komplett innen slutten av krigen ble de to partene uforsonlige. 
Etter første verdenskrig har fascister som regel drevet kampanje på antimarxistiske agendaer.<ref name="Blamires, Cyprian 2006 s. 95-96"/> Bolsjevismen og fascismen fremmet en revolusjonær ideologi, der begge trodde på behovet for en fortropp-elite, mislikte borgerlige verdier, og hadde totalitære ambisjoner.<ref name="Blamires, Cyprian 2006 s. 95-96"/> I praksis har fascismens og bolsjevismen vektlagt revolusjonær handling, proletariske nasjonsteorier, ettpartistater, og partihærer.<ref name="Blamires, Cyprian 2006 s. 95-96"/> -->