Redigerer Etikk (avsnitt)

==== Utilitarisme ====
{{hoved|Utilitarisme}}
[[Fil:Jeremy_Bentham_by_Henry_William_Pickersgill_detail.jpg|thumb|[[Jeremy Bentham]], utilitarismens far]]
[[Utilitarisme]]n regnes som en del av konsekvensetikken utformet av [[Jeremy Bentham]] fra [[David Hume]], og videreutviklet av blant andre den engelske filosofen [[John Stuart Mill]], men man kan finne liknende tanker allerede i antikkens Hellas. [[Peter Singer]] er en av nåtidens utilitarister.

Utilitarismen er en universell konsekvensialisme hvor en handling er en moralsk plikt hvis den er det handlingsalternativ som, vurdert for alle berørte parter, fører til den største overvekten av ikke-moralske goder over dårlige konsekvenser, eller den minste overvekten av ikke-moralske dårlige over gode konsekvenser.<ref name="Saugstad42" />

[[John Stuart Mill]] definerte utilitarismen som «den oppfatning som anerkjenner nytten eller prinsippet om den største lykke som moralens grunnlag, hevder at handlinger er riktige i den grad de bidrar til å fremme lykken, gale når tendensen er å frembringe det motsatte av lykke. Med lykke menes glede og frihet for smerte, med ulykke menes smerte og mangel på glede.»<ref name="mills-9-10" /> Klassisk utilitarisme tar utgangspunkt i at hvor rett/korrekt en handling er, er en funksjon av hvor mye godhet eller lykke det kommer ut av den (for samfunn eller menneskeheten).

Utilitarisme er en slags kollektiv [[hedonisme]], hvor målet er å oppnå velvære for hele gruppen. Dens grunnleggende moralprinsipp uttrykker ikke [[altruisme]], men velvilje der aktøren ikke regner seg selv som verken mer eller mindre enn noen annen person.

Man snakker også om negativ eller omvendt utilitarisme. Da er den mest riktige handlingen den handlingen som skaper minst ulykke, eller med [[John Stuart Mill]]s ord; minst «smerte og mangel på glede».

Utilitarismen generelt er resultatorientert og legger opp til solidaritet mellom mennesker. På den annen side kan den føre til egoistiske handlinger, fordi det er opp til hvert individ å bestemme hvilke konsekvenser som er ønskelige.

Vi skiller mellom handlingsutilitarisme og regelutilitarisme. En handlingsutilitarist vil vurdere den totale summen av lykke i hvert enkelt handlingstilfelle. Hvis lykken øker har handlingen moralsk verdi. En regelutilitarist vil følge regler for hvilke handlinger som vanligvis skaper mest lykke. Hvis den totale lykken øker når handlingen blir allment praktisert, har handlingen moralsk verdi.

Handlingsutilitarismen medfører at man for eksempel kan straffe uskyldige personer, så lenge den totale velværen i samfunnet øker. Utilitarisme åpner altså for å «[[Smeden og Bageren|rette baker for smed]]» selv om, rent deskriptivt, de fleste vil mene at det er umoralsk.

Regelutilitarismen er visjonær og idealistisk. Etikksystemet ønsker å finne frem til de korrekte prinsippene (de som fører til at den totale lykken øker) og holde seg til dem. Dette er en av de mest brukte etiske tenkemåtene. {{tr|Av hvem, til hva?}}