Redigerer Erling Skjalgsson (avsnitt)

=== Den siste striden mot Olav Haraldsson ===
I 1027 eller 1028 var det et slag mellom Erling Skjalgsson og Olav Haraldsson. Noen angir tidspunktet for slaget til 1027, og andre til 1028. [[Claus Krag]] mente med grunnlag i kronologien til Theodoricus monachus at det trolig var før [[Knut den store]] kom til Norge i 1028 og ble konge.<ref>Claus Krag: «Erling Skjalgsson» (2011-10-09) i ''Store norske leksikon''. Han bruker [[Theodoricus monachus]] (Theodoricus monachus: ''Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium'' (Historien om de gamle norske kongene) kapittel  16.) som hovedkilde. Hentet fra [http://nbl.snl.no/Erling_Skjalgsson SNL: Utdypning].</ref> Om Heimskringlas kronologi er rett må Olav Haraldsson ha kommet tilbake til Norge etter først å ha flyktet fra Knut den store, og så forlate landet enda en gang. Heimskringla forteller at slaget sto [[Tomasmesse I|Sankt Thomasdag]] – 21. desember, men det er ikke andre kilder som bekrefter det.

Det er også uenighet om hvor slaget sto. [[Theodoricus monachus]] mente det kom til slag i [[Tungenes]].<ref>Theodoricus monachus: ''Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium'' (Historien om de gamle norske kongene) kapittel 16.</ref> Den legendariske Olavssagaen plasserer det i [[Soknasundet]].<ref>Den legendariske Olavssagaen, [http://books.google.com/books?vid=OCLC05163436&id=u-F9Ami8McYC&printsec=titlepage#v=onepage&q&f=false kapittel 69].</ref> ''Heimskringla'' mente det var innenfor [[Bokn]].<ref>Heimskringla, Olav den helliges saga, kapittel 176 - «innenfor Bokn».</ref> Plasseringen til Soknasundet kan være en sammenblanding med [[slaget i Soknasund]] i [[1033]] mellom [[Svein Knutsson]] og tronkreveren [[Tryggve Olavsson d.y.|Trygve Olavsson]]. Grunnlaget for uenigheten om det var Bokn eller Tungenes, kan være de litt tvetydige strofene til [[Sigvat Tordsson|Sigvatr Þórðarson]] i «Flokkr om Erlingr Skjalgsson».<ref>som lyder i vers 2 «Þung vas sókn fyr Tungum» og i vers 3 «Öll vas Erlings fallin, ungr fyr norðan Tungur skeið vann skjöldungr auða, skipsókn við þröm Bóknar.»(https://notendur.hi.is/eybjorn/ugm/skindex/sigv7.html#10 {{Wayback|url=https://notendur.hi.is/eybjorn/ugm/skindex/sigv7.html |date=20121005115540 }}). I tillegg legger han også slaget til Utstein i vers 5 «sá vas áðr búinn ráða ats, við Útstein hizi».</ref> De aktuelle delene av versene oversetter [[Finnur Jonsson]]<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/Flokkr_om_Erlingr_Skjalgsson_%28Sigvatr_%C3%9E%C3%B3r%C3%B0arson%29 Flokkr om Erlingr Skjalgsson]</ref> som «der var en hard kamp utenfor Tungenes» (vers 2), «Erlings hele mannskap var falt ved Bokn-øyas kyst; den unge kongen ryddet skipet nord for Tungenes» (vers 3) og  «etter kampen her ved Utstein» (vers 5). Både Tungenes, Bokn og Utstein er nevnt. Så vi har neppe grunnlag til å si mer enn at slaget sto et sted i ytre deler av [[Boknafjorden]].

Theodoricus monachus mente at det var et sjøslag<ref>Theodoricus monachus: ''Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium'' (Historien om de gamle norske kongene) kapittel 16.</ref> Finnur Jonssons oversettelse av Sigvatr Þórðarsons kvad tilsier også at det skjedde til sjøs. [[Kåre Flokenes]] oversetter kvadet som at slaget skjedde på en strand: «Erlings samla mannskap var falle på stranda ved Bokn».<ref>Den legendariske Olavssagaen, side 78 i utgaven til Kåre Flokenes fra 2000.</ref> 

''Fagrskinna'' og ''Ågrip''<ref>Ågrip kapittel 23.</ref> forteller at da slaget var over, hadde Erling mistet alle mennene sine.<ref>Heimskringla forteller det samme, og videre at kongen ropte til Erling: «Du vender ansiktet til i dag, Erling.» hvorpå Erling svarer: «Ansikt til ansikt skal ørner klorest!» Olav spurte om ikke Erling ville gå i hans tjeneste, han som hadde kjempet så bra, og det ville Erling. Olav merket ham i kinnet med øksen sin og sa: «Merkest skal han, kongssvikeren!». Hvor mye som er sagn eller diktning vet vi ikke.</ref> Da sprang [[Aslak Fitjaskalle]] frem og drepte Erling med øksen sin. Kongen skal da ha sagt: «Nå hogg du Norge ut av hånden min», og siktet til at Erling var så viktig at drapet kom til å koste ham tronen. Theodoricus monachus<ref>Theodoricus monachus: ''Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium'' (Historien om de gamle norske kongene) kapittel 16.</ref> forteller bare at drapet skjedde mot kongens vilje, slik at det er mulig at replikken er dikting.