Redigerer Elizabeth I av England (avsnitt)

=== Politiske aspekter ===
Dronning Elizabeth holdt spørsmålet om ekteskap åpent, men ofte kun som en diplomatisk øvelse.<ref name ="H17">Haigh, 17.</ref> Parlamentet ba henne gjentatte ganger om å gifte seg, men hun svarte alltid unnvikende.<ref>Loades, 40.</ref> I 1563 skal hun ha fortalt et sendebud: «Om jeg fulgte tilbøyeligheten i min natur, er det dette: tiggerkvinne og enslig, mye heller enn dronning og gift».<ref name ="H17" /> Samme år, i kjølvannet av dronningens [[Kopper (sykdom)|koppesykdom]], ble spørsmålet om etterfølger på nytt aktuelt. Parlamentet ba dronningen om å gifte seg eller nominere en arving for å forhindre [[borgerkrig]] ved hennes død. Hun nektet å gjøre noen av delene. I april oppløste hun parlamentet som ikke hadde kommet sammen da hun trengte deres støtte for å øke skattene i [[1566]]. Underhuset truet med å holde tilbake midler inntil hun gikk med på å sørge for en etterfølger. I 1566 forfulgte speaker i underhuset sir [[Robert Bell]] svært dristig denne saken til tross for dronningens ordre om å avstå, og han ble derfor mål for hennes raseri.<ref>Hasler, 421–424</ref> 

Forskjellige tronfølgemuligheter ble overveid i løpet av Elizabeths regjeringstid. En mulig gren var den fra [[Margaret Tudor]], en eldre søster av [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]], noe som ledet mot dronning [[Maria Stuart]] av Skottland, selv om denne var utelukket fra tronfølgen i henhold til Henriks testamente. En alternativ gren ledet fra Henriks yngre søster [[Maria Tudor, dronning av Frankrike|Maria Tudor, hertuginne av Suffolk]], til [[Lady Catherine Grey|Catherine Grey]], søster av [[Lady Jane Grey]]. En annen mulig, men fjernere arvtager var [[Henry Hastings, 3. jarl av Huntingdon]], som førte sin gren tilbake til [[Edvard III av England|Edvard III]] på [[1300-tallet]]. Alle disse mulighetene hadde ulemper; Maria Stuart var katolsk, Catherine Grey hadde giftet seg uten dronningens tillatelse, og [[Puritanisme|puritaneren]] lord Huntingdon var uvillig til å arve tronen. I [[1568]] døde den siste dugelige engelske arvtageren til tronen, Catherine Grey. Hun etterlot en sønn, men han ble ansett for å være illegitim. Hennes arvtager var [[Mary Grey]], en småvokst kvinne på 122 cm med pukkelrygg. Det økte kravet til Maria Stuart.

I 1566 betrodde Elizabeth seg til den spanske ambassadør om at hun skulle finne en måte å avgjøre spørsmålet om etterfølgelse uten å gifte seg, ville hun gjøre nettopp det. Ved [[1570]] var det eldre i regjeringen som privat hadde akseptert at Elizabeth aldri ville gifte seg og heller ikke navngi en etterfølger. William Cecil søkte allerede løsninger på problemet med etterfølger.<ref name ="H17" /> Hennes manglende ektestand ble ofte omtalt som uansvarlig.<ref>Haigh, 20–21.</ref> Elizabeths taushet styrket hennes egen politiske sikkerhet: hun viste at om hun navnga en arving, ville tronen være utsatt for et [[statskupp]].