Redigerer Elektrisk strøm (avsnitt)

=== Strømtetthet og Ohms lov ===
{{Hoved|Ohms lov}}

Strømtettheten ''J,'' som ble definert i avsnittet over, avhenger av styrken av det elektriske feltet ''E'' som virker gjennom lederen, samt materialegenskapene til lederen. For ledere av metaller som [[aluminium]] og kobber er denne sammenhengen tilnærmet lineær. Det er derfor praktisk å definere en elektrisk materialkonstant som sier noe om forholdet mellom de to størrelsene. Denne størrelsen kalles [[resistivitet]] med symbolet ''ρ'' og defineres slik:<ref name=YL853>[[#YL|Young og Freedman: ''University physics'' side 853.]]</ref>

:<math> \rho = {E \over J} \,</math>

Jo høyere resistivitet for et gitt materiale er, desto større elektrisk feltstyrke må til for å gi en viss strømtettheten. Resistivitet har enheten (V/m)/(A/m<sup>2</sup>) = Vm/A,<ref name=YL853/> eller ohm&sdot;meter (Ωm).

Den inverse størrelsen av resistivitet er [[Elektrisk konduktivitet|konduktivitet]] med SI-enhet [[Siemens (enhet)|siemens]] per meter (Sm). Sammenhengen mellom konduktivitet og resistivitet uttrykkes slik:

:<math> \sigma = {1 \over \rho } \,</math>

der ''&sigma;'' er [[elektrisk konduktivitet|konduktiviteten]]. 

[[Fil:Resistividad electrica.png|mini|Del av en elektrisk leder med [[resistivitet]]en ''&rho;'', tverrsnitt ''A'' og lengde ''l'' som bestemmer dens motstand ''R''.]]
Som i forrige avsnitt betraktes en leder med sirkulært tverrsnitt med areal ''A'' over hele dens lengde, der at ''σ'' er konstant gjennom hele lederen. Videre setter en at spenningen som virker mellom lederens begynnelse og slutt er ''U<sub>ab</sub>'', der positiv terminal er ved starten og negativ ved enden. Da vil spenningen mellom terminalene være  ''U<sub>ab</sub> = El'', der ''E'' er den elektriske feltstyrken og ''l'' er lederens lengde.<ref name=YL853/>
Da strømmen ''I'' gjennom lederen er gitt som ''I = JA'' der strømtettheten ''J = E/&rho;'', kan spenningen omskrives på formen:<ref name=YL853/>

:<math>  U_{ab} = \rho {l \over A} I</math>

Ved å definere motstanden (resistansen) til lederen som:

: <math> R = \rho {l\over A}, </math>

er en derved kommet frem til [[Ohms lov]]: 

:<math>  U_{ab} = R I</math>

Denne ble oppdaget og formulert av den tyske matematikeren og fysikeren [[Georg Simon Ohm]] ([[1789]]–[[1854]]).<ref name=YL853/> 

Man kan sammenligne elektrisk strøm med volumstrømmen av vann, for eksempel målt i m<sup>3</sup>/s, i et rør eller en slange. Slike analogier kan være til hjelp for å forstå de elektriske begrepene. Over ble motstanden funnet som en størrelse som øker med produktet av lengden til lederen og dens resistivitet og er omvendt proporsjonal med tverrsnittet. På samme måte vil en brannslange gi mer motstand mot væskestrømmen om den gjøres lengre eller fylles med bomull, sand eller lignende. Derimot vil brannslangens motstand mot væskestrømmen bli mindre om arealet av tverrsnittet gjøres stort. Væskestrømmen i en slange vil gjøres større med økende trykk, noe som blir en analogi til Ohms lov der økende spenning gir større strøm.<ref>[[#YL|Young og Freedman: ''University physics'' side 854.]]</ref>