Redigerer Eirik Blodøks (avsnitt)

=== Sammendrag ===
Det var mange år mellom når Eirik etter de islandske kildene forlot Norge, og når Erik etter engelske dokumenter dukker opp i York. Flere av de norrøne kildene forteller også at Eirik døde omkring 940. En kan ikke fastslå om kong Erik i York var den samme som Eirik Blodøks. Erik døde omkring 954. Halvdan Koth forsøkte å forklare forskjellene med at de norrøne kilden gir en for tidlig datering av Eriks kongeperiode i Norge. [[Halvdan Koht]] tvilte også på koblingen til Adalstein, og antyder at Adalstein brukes som ''gjennomgående engelsk konge'' av flere sagaer, uavhengig av datering.<ref>Halvdan Koht (1926): «Eirik Blodøks» i: ''Norsk biografisk leksikon'', 1. utgave, bind 3 - https://www.nb.no/items/6188a8a4429b914f534dccaa710d7eaf?page=493&searchText=blod%C3%B8ks.</ref> Angela Marion Smith mente at koblingen mot Adelstein var en [[anakronisme]] -  feil i datering av begivenheter ved at man innfører yngre detaljer i skildring av eldre tider.<ref>Angela Marion Smith: 'King Æthelstan in the English, Continental and Scandinavian Traditions of the Tenth to the Thirteenth Centuries', Ph.D. thesis, [[University of Leeds]], 2014, side 240 skriver: ''The accounts of Æthelstan‘s links with Eiríkr blóðøx have generated much speculation with most scholars discounting any such contact on the grounds that it was anachronistic'' https://etheses.whiterose.ac.uk/6855/1/PhD%20IMS%20Thesis%20Angela%20Marion%20Smith%202014.pdf.</ref> 

[[Clare Downham]] mente at Eirik og Erik var to personer.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004 - argumenterte for at det var to forskjellige Eriker.</ref> De engelske kildene forteller også at Eriks kone var en slektning av sankt Cathroe of Metz. Cathroe tilhørte de kongelige familiene i [[Alba]] og [[Strathclyde]].<ref>Anderson: Early Sources, vol. i, side 441; Downham, Viking Kings, side  121; Dumville, "St Cathroe of Metz", side 177: ''And there he was received by a certain nobleman, Gunderic, by whom he was led to king Erichius in the town of York, because this king had as wife a relative of the godly Cathróe''.</ref> <ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 73.</ref> Det stemmer ikke med opplysningene i de norrøne kildene om at han var gift med Gunnhild. Det er påpekt at Erik kan ha hatt mer enn en kone.

Samlet er det overvekt av sannsynlighet for at Eirik Blodøks ikke var kong Erik Haraldsson i York, men det er likevel mulig. Om Eirik Blodøks tilhørte kongefamilien som styrte i Dublin er det flere forhold som er enklere å forklare. Forbindelsene mellom kongefamiliene i Norge og Dublin er lite utforsket. Det er koblinger med Irland i:
* Vita Griffini Filii Conani (fra [[1137]]), som forteller at Harald Hårfagre deltok i en ekspedisjon i Dublin. Han styrte over Irland og «de danske øyene».<ref>The history of Gruffydd ap Cynan; the Welsh text, side 40, 42f og 105ff. Utgave ved Arthur Jones (1776-1860) - https://archive.org/details/cu31924028052482/page/n217/mode/2up?q=haarfager</ref> <ref>Peter Lunga, (2017, 3. august). Rollo. I Store norske leksikon. Hentet 8. oktober 2017 om dateringen - fra https://snl.no/Rollo</ref> 
* Det er videre foreslått at [[Kjenning|kjenningen]] i [[Glymdråpa]] (andre vers - ''hlymræks of trǫð glymja'') viser til den irske byen [[Limerick]], men det er ikke den eneste mulige tolkningen.<ref>B. Fidjestøl, Det norrøne fyrstediktet, Universitet i Bergen, Nordisk institutts skriftserie, 11, Øvre Ervik, 1982, side 77f - https://www.nb.no/items/bcc2dcb36991eba733ace024e96664e6?page=79&searchText=limerick.</ref> <ref>Sverrir Jakobsson: Erindringen om en mægtig Personlighed. Historisk tidsskrift 81.02-03, 2002, side 219.</ref> 
* Historia Gruffud vab Nenan forteller at Olav Sigtryggsson som hørte til kongefamilien i Dublin, var barnebarnsbarn til Harald Hårfagre.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 67.</ref>