Redigerer Edvard VIII av Storbritannia (avsnitt)

== Romanser ==
[[File:Bundesarchiv Bild 102-13538, Edward Herzog von Windsor.jpg|thumb|left|upright|alt=Edward wearing a top hat and bow tie|Edward i 1932]]
Edvards dametekke og ville livsstil i 1920- og 30-åra gjorde statsminister Baldwin, kongen og de som stod ham nær bekymret. Alan Lascelles, som var Edwards privatsekretær i åtte av disse årene uttalte at «av en eller annen arvelig eller psykologisk årsak stoppet hans mentale utvikling opp da han nådde ungdomsårene».<ref>{{Citation|authorlink=Alan Lascelles|author=Lascelles, Sir Alan 'Tommy'|title=Prince Charmless: A damning portrait of Edward VIII|url=http://www.dailymail.co.uk/news/article-417388/Prince-Charmless-A-damning-portrait-Edward-VIII.html| journal=Daily Mail|date=20. november 2006|accessdate=~~~~~}}</ref> Georg V var skuffet over at Edvard ikke ville slå seg til ro og få en familie, og han fant sønnens affærer med gifte kvinner frastøtende. Kongen uttrykte at han så med motvillighet på Edvard som tronarving.  «Etter min død», sa kongen, «vil gutten ødelegge seg selv på 12 måneder»<ref>{{Citation|last=Middlemas|first=Keith|authorlink=Keith Middlemas|last2=Barnes|first2=John|title=Baldwin: A Biography|year=1969|publisher=Weidenfeld and Nicolson|location=London|isbn=0-297-17859-8|page=976}}</ref>

I 1929 skrev magasinet [[Time (magasin)|Time]] om Edvard som trekker i sin svigerinne, [[Elizabeth Bowes-Lyon|Elizabeth]], ved å kalle henne «Queen Elizabeth». Magasinet spurte seg om hun kanskje tenkte over om det var noe i det Edvard skulle ha sagt, at han ville frasi seg tronen ved Georg Vs død, noe som faktisk ville gjøre henne til dronning.<ref>{{Citation|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,769224,00.html|title=Foreign News: P'incess Is Three|work=Time|date=29 April 1929|accessdate=1 May 2010|archivedate=15 juli 2010|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100715052029/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,769224,00.html}}</ref> Edvard ble eldre og var fortsatt ugift, men broren og svigerinnen hadde to barn, prinsesse Elizabeth var den eldste, den framtidige dronning Elisabeth II. Georg V favoriserte sønnen Albert («Bertie»), og barnebarnet Elizabeth («Lillibet») og sa til en hoffmann: «Jeg ber til Gud om at min eldste sønn aldri vil gifte seg og at ingenting må komme mellom Bertie og Lilibet og tronen».<ref>{{Cite book|last=Ziegler |first=Philip |authorlink=Philip Ziegler |title=King Edward VIII: The Official Biography |location=London |publisher=Collins |year=1990 |pages=p.199 |isbn=0002157411}}</ref>

I 1930 ga Georg V sin sønn slottet [[Fort Belvedere (Surrey)|Fort Belvedere]] i [[Windsor Great Park]].<ref>Windsor, s. 235</ref> Her hadde han affærer med en rekke gifte kvinner, blant dem var tekstilarvingen [[Freda Dudley Ward]] og [[Thelma Furness|Lady Furness]], den amerikanske kona til en britisk adelsmann. Det var Lady Furness som introduserte prinsen for sin venninne, amerikaneren [[Wallis Simpson]]. Simpson hadde blitt skilt fra sin første ektemann i 1927, og hennes andre ektemann [[Ernest Simpson]], var en britisk-amerikansk forretningsmann. Det er antatt at Wallis og prinsen ble elskere da Lady Furness var på utenlandsreise, selv om Edvard var urokkelig da han forklarte for sin far at det ikke var snakk om et intimt forhold og at hun ikke var å anse som hans elskerinne. Edvards forhold til Simpson svekket det allerede dårlige forholdet til faren. Selv om kongeparet hadde møtt Simpson på Buckingham Palace i 1935,<ref>Windsor, s. 255</ref> ville de ikke ta i mot henne senere.<ref>Bradford, s. 142</ref>
  
Edvards forhold til en fraskilt amerikansk kvinne førte til så store bekymringer at paret ble fulgt av politifolk fra [[Special Branch]], som skulle undersøke av hvilket format forholdet deres var. En rapport beskriver et besøk paret hadde i en antikkforretning. Eieren av butikken skal senere ha bemerket at Mrs. Simpson tvinnet prinsen rundt lillefingeren sin. Tanken på at en fraskilt kvinne med en tvilsom fortid utøvde så stor påvirkning på arveprinsen førte til store bekymringer for myndighetene.<ref>Ziegler, pp. 231–234</ref>