Redigerer Donau (avsnitt)

==== Naturen langs den tyske ruten ====
[[Fil:Baar2.png|thumb|Utsyn fra Wartenberg mot Baaralb og (unge) Donau]]
Den tyske Donau, fra kilden til grensen mot [[Østerrike]], er 687 kilometer lang og dermed den tredje lengste elven i Tyskland. Elvens kilde ligger i delstaten Baden-Württemberg og fortsetter videre inn i [[Bayern]] på grensen mellom [[Ulm]] og [[Neu-Ulm]].

Den øverste delen av elven flyter igjennom [[Baar (landskap)]] og kalles da gjerne ”unge Donau” (Junge Donau). Deretter møter den karakteristiske daler og pass i den schwabiske del av [[Jurafjellene]]. Et særlig fenomen er at deler av elveleiet tørker ut deler av året (Donauversickerungen). [[Beuron]] utgjør sentrum i [[Naturpark Obere Donau]] ([[Schwäbische Alb|Schwabisk Alb]]). Etter [[Sigmaringen]] åpner landskapet mot sør seg mot høysletten Oberschwaben eller Schwäbisches Oberland som strekker seg helt til [[Bodensjøen]]. Mellom [[Weltenburg]] og [[Kelheim]] skjærer elven seg gjennom et fjellpass (Weltenburger Enge). Langs elvebredden reiser det seg karakteristiske bergknauser.

Kelheim ligger 2415&nbsp;km fra nullpunktet i [[Sulina (Romania)|Sulina]]. Herfra er det mulig å trafikkere Donau med større skip helt til Svartehavet. Ved Kelheim utløper også [[Altmühl]] i Donau. De siste 34&nbsp;km er Atlmühl kanalisert for å utgjøre en del av [[Main-Donaukanalen]]. Kanalen går nordvest via [[Nürnberg]] til [[Bamberg]] hvor den påtreffer [[Main]]. Dermed er det mulig å ferdes på kjøl fra Svartehavet til [[Nordsjøen]].

[[Passau]] kalles gjerne de tre elvers by (Dreiflüssestadt). Fra venstre bredd kommer [[Ilz]] med sitt svarte vann fra myrområdene i [[Bayerischer Wald]]. Like nedenfor kommer fra høyre side [[Inn]] med sin grønnfargete strøm. I noen kilometer er dermed den blå Donau trefarget (grønn/blå/svart). Det påfallende er at Inns grønne vann trenger de øvrige vannmassene til side. Dette har sammenheng med at Inn ofte har en sterk vannføring, men også at Inn er grunnere enn Donau (Inn: 1,90 meter, Donau: 6,80 meter). I snøsmeltingen fører Inn fem prosent mer vann enn Donau, mens Donau likevel har den mest stabile vannføring og overveiende også den største, fra oktober til april.