Redigerer Det romerske kongedømme (avsnitt)

=== Romulus' kongedømme ===
[[Romulus]] var ikke bare Romas første konge, men også byens grunnlegger. I år 753 f.Kr. begynte Romulus å bygge byen på [[Palatinerhøyden]]. Etter at Roma var grunnlagt inviterte han kriminelle, bortrømte slaver, flyktninger og andre uønsket og brysomme mennesker ved å tilby dem [[asyl]]. På dette viset befolket han fem av Romas syv høyder. 

For å skaffe kvinner og hustruer til sine beboere inviterte han nabostammen [[sabinere]] til en festival hvor han på gitt signal lot sine menn bortføre sabinernes kvinner. Dette huskes som «[[sabinerinnerovet]]». Etter en påfølgende krig med sabinerne kunne Romulus føre de to stammene, sabinerne og romerne, inn under en hersker.
[[Fil:The Rape of the Sabine Women.jpg|thumb|left|Sabinerinnenes rov, slik [[Nicolas Poussin]] tenkte seg det.]]
Romulus oppdelte folket i Roma mellom de som var krigere og de som ikke var det. Krigerne ble romernes [[Romersk legion|legion]]er bestående av 6000 infanterister og 600 kavalerister. De øvrige ble byens borgere og ut av disse valgte Romulus 100 av de mest edle menn til å tjenestegjøre som [[senator]]er i en rådgivende forsamling for kongen, [[det romerske senatet]]. Disse mennene kalte han for [[patrisier]]e og deres etterkommere skulle ble [[Den romerske republikk|republikkens]] adel og elite. Med unionen mellom romerne og sabinerne la Romulus ytterligere 100 medlemmer til senatet. 

[[Kurieforsamlingen]] skal ha blitt opprettet da. Romulus delte Romas befolkning inn i tre stammer, romerne, sabinere - og alle andre. Hver stamme valgte ti representanter, kjent som ''curiæ'', som dannet en valgstemme. Så ble kurien sammenkalt og fikk forslag fremlagt, enten fra ham selv eller senatet, for å få forsamlingens bekreftelse. Alle forslag måtte enstemmig vedtas eller enstemmig avslås av kurien.

Etter 38 år som romersk konge hadde Romulus seiret i flere kriger, utvidet Romas kontroll over hele [[Latium]], og innsatt auguren som del av romersk religionsutøvelse. Romulus huskes som det tidlige Romas største erobrer, og en mann av stor ''[[pietas]]'' («fromhet»). Etter at han døde 54 år gammel, ble han helliggjort som krigsguden [[Quirinus]], en av Romas tre hovedguder og guddommelig legemliggjøring av Roma selv.