Redigerer Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet (avsnitt)

=== Etter 1917 ===
[[File:Dębicki To the Cheder.jpg|thumb|«På vei til skolen» (''kheyder'', en jødisk grunnskole), maleri av [[Stanisław Dębicki]] (1866-1924)]]
{{se også|Den russiske revolusjon|Sovjetunionen}}
Det lovbestemte bosetningsområdet besto til [[Den russiske revolusjon|den russiske revolusjonen]] i 1917. [[Den russiske provisoriske regjering]] avskaffet bosetningsområdet sammen med andre diskriminerende regler i riket, noe som utløste migrasjon innenfor Russland. En stor del av migrasjonen etter 1917 var til regionale sentra som Moskva, [[St. Petersburg]], [[Kharkiv|Kharkov]] og [[Odessa]]. I 1939 hadde Moskva og Leningrad (St. Petersburg) nær 5 % jødisk befolkning.<ref name="Grosfeld2013" /><ref name=":4" /> Frigjøringen av jødene førte til økende integrasjon eller assimilering for eksempel ved at stadig færre, særlig i storbyene, regnet jiddisch som sitt morsmål. Jødene fikk anledning til å ta høyere utdanning og i Ukraina og Hviterussland var i 1939 halvparten eller mer av leger, tannleger og farmasøyter jøder. Fra å være en marginalisert del av befolkningen under tsaren, ble jødene i Sovjetunionen trukket inn i samfunnslivet på linje med andre.<ref name=":1" /><ref name=":2" /> [[Lenin]] motarbeidet både jødisk nasjonalisme og antisemittisme i Sovjetunionen. Under [[Stalin]] ble diskusjon om jødenes situasjon ansett som anti-sovjetisk.<ref>Stampfer, S. (2016). Patterns of Internal Jewish Migration in the Russian Empire. In ''[https://doi.org/10.4324/9781315036205 Jews and Jewish life in Russia and the Soviet Union]'' (pp. 28-47), redigert av Yaacov Ro'i. Routledge.</ref>

I mellomkrigstiden var det rundt 10 % blandingsekteskap i den ukrainske delen av bosettingsområdet og 20 % i den russiske. I 1939 oppga over halvparten av jødene russisk som morsmål, mot 25 % i 1926.<ref name="Pinkus" /> I 1939 oppga 10 % av jødene i Sovjetunionen seg som religiøse (mot 57 % i befolkningen samlet). Jøder utenfor det opprinnelige bosetningsområdet var mer integrert i majoritetssamfunnet, hadde større andel blandingsekteskap og var bedre utdannet enn jøder i bosetningsområdet hvor jødene var overrepresentert i lavere sosiale lag.<ref name=":4" />

Ved oppløsningen av keiserriket ble statene [[Andre polske republikk|Polen]], Latvia og Litauen etablert. Polens østligste deler inngår fra 1945 i [[Belarus]]. I 1939 hadde Polen omkring {{formatnum:350000}} jødiske innbyggere for det meste i hovedbyene Warszawa, [[Grodno]], [[Białystok]], [[Krakow]], [[Lviv]], [[Pinsk]] og [[Lublin]]. I flere byer i Polen var 30 til 50 % av innbyggerne jødiske.<ref>Sterling, E. J. (Ed.). (2005). ''Life in the Ghettos during the Holocaust.'' Syracuse University Press.</ref>