Redigerer Den romerske republikk (avsnitt)

==Plebeiere og patrisiere==

Befolkningen i Roma var delt inn i ''[[patrisiere]]'' og ''[[plebeiere]]''. Fordelingen mellom disse to sosiale klassene var bestemt ved arv. Patrisierne tok [[monopol]] på alle de høye stillingene tidlig i republikkens historie. Med det tok de også til seg store deler av rikdommen. Historiske kilder viser at det fantes noen få mektige plebeiere, så rikdommen var ikke bare i patrisiernes hender. Patrisierne mistet gradvis sitt enevelde i republikken, og i det andre århundre før Kristus var det i praksis bare de religiøse titlene de hadde monopol på.

Forholdet mellom plebeierne og patrisierne var til tider anstrengt. Enkelte ganger tilspisset det seg så mye at plebeierne tok med seg alt de eide, flyttet ut og satte opp en leir utenfor bymurene og nektet å samarbeide med patrisierne, noe som er kalt ''secessio plebis'' («folkets utvandring»). Disse urolighetene førte til sosiale endringer. I [[494 f.Kr.]], bare 15 år etter opprettelsen av republikken, fikk plebeierne for første gang valgt to ledere, som de kalte [[tribun]]er. Plebeierne avla deretter ed på at de skulle holde sine ledere for hellig, og at de skulle drepe enhver som prøvde å skade tribunen. Senere reformer førte til at det hvert år ble valgt ti tribuner. Et viktig steg for plebeierne var at de fikk et eget råd. Rådet skulle kontrollere og danne lover for Roma, lover som gjaldt både plebeiere og patrisiere. Med dette fikk plebeierne kontroll over lovverket i den romerske republikk.