Redigerer Den angelsaksiske krønike (avsnitt)

== Utvikling etter originalen ==
Etter at den originale ''Krøniken'' ble samlet, ble kopier laget og distribuert til forskjellige klostre. Ytterligere kopier ble laget for videre distribusjon eller for å erstatte tapte manuskripter, og noen kopier ble oppdatert uavhengig av hverandre. Det er kopier av denne typen som utgjør de bevarte manuskripter av ''Krøniken''.

Manuskriptene ble produsert på forskjellige steder, og til tider gjenspeiler tilpasninger gjort til originalen i løpet av kopieringen skrivernes ulike agenda, men gir samtidig verdifulle alternative perspektiver for ettertiden. Disse fargelegger både beskrivelsen av samspillet mellom Wessex og andre riker, og beskrivelsene av vikingenes ødeleggelser. For eksempel beskriver originalens annal for 829 kong [[Egbert av Wessex|Egbert]]s invasjon av Northumbria med kommentaren om at northumbrierne tilbød ham «underkastelse og fred». De northumbriske krønikene innlemmet i [[Roger av Wendover]]s historie fra 1200-tallet gir imidlertid et annet bilde: «Da Egbert hadde tatt alle de sørlige kongerikene, ledet han en stor hær inn i Northumbria, og la provinsen øde med alvorlig plyndring, og fikk kong Eanred til å betale tributt.»<ref>Swanton (1996), s. 60–61</ref><ref>Wormald (1991), s. 139</ref>

Lignende avvik er tydelige i hvordan forskjellige manuskripter kopierer fortsettelser av ''Krøniken'' etter originalen. For eksempel ble [[Ælfgar av Mercia|Ælfgar]], jarl av [[East Anglia]], og sønn av Leofric, jarlen av Mercia, forvist kortvarig i 1055. De tre manuskriptene som kalles [C], [D] og [E] sier følgende:<ref name="Swanton_oversettelser">Tekstene er oversatt fra Swanton (1996), s. 184</ref><ref name="Campbell_222">Campbell (1991), s. 222.</ref>

[C]: «Ælfgar jarl, sønn av jarl Leofric, ble gjort fredløs uten noen skyld ...»
[D]: «Ælfgar jarl, sønn av jarl Leofric, ble gjort fredløs nesten uten skyld ...»
[E]: «Ælfgar jarl ble gjort fredløs ettersom det ble beskyldt mot ham at han var en forræder mot kongen og hele landets folk. Og han innrømmet dette for alle mennene som var samlet der, selv om ordene kom ut imot hans vilje.»

Skrivere kan også utelate materiale, noen ganger ved et uhell, men også av ideologiske grunner. Ælfgar var jarl av Mercia i [[1058]], og ble det året forvist igjen. Denne gangen har bare manuskript [D] noe å si: «Her ble Ælfgar jarl fordrevet, men han kom snart tilbake igjen, med vold, ved hjelp av Gruffydd. Og her kom en angripende skipshær fra Norge; det er trettende å fortelle hvordan det hele skjedde.»<ref name="Swanton_oversettelser"/> I dette tilfellet finnes det andre kilder for å klargjøre bildet: det ble gjort et betydelig norsk forsøk på å erobre England, men [E] sier ingenting i det hele tatt, og [D] nevner det knapt. Det har noen ganger blitt hevdet at når ''Krøniken'' er taus, må andre kilder som rapporterer om store hendelser ta feil, men dette eksemplet viser at ''Krøniken'' utelater viktige hendelser.<ref name="Campbell_222"/>