Redigerer Den amerikanske borgerkrigen (avsnitt)

==Slutten av krigen 1864&ndash;1865==
[[Fil:President-Jefferson-Davis.jpg|thumb|right|[[Jefferson Davis]], den første og eneste president i Amerikas konfødererte stater.]]
I begynnelsen av 1864 utnevnte Lincoln Grant til øverstkommanderende over nordstatenes arméer. Grant opprettet sitt hovedkvarter hos Army of the Potomac og utnevnte generalmajor [[William Tecumseh Sherman]] til kommandant over de fleste av de vestlige arméene. Grant forsto opplegget med [[total krigføring]] og trodde, i likhet med Lincoln og Sherman at kun total seier over Konføderasjonens styrker og ødeleggelse av deres økonomiske grunnlag, ville få slutt på krigen.<ref>Neely Jr., Mark E. (2004): «Was the Civil War a Total War?» i: ''Civil War History'', Vol. 50, s. 434+</ref> Dette var ikke en total krig ut fra drap av sivile, men i ødeleggelse av hjem, gårder og jernbaner. Grant utarbeidet en koordinert strategi som ville angripe hele Konføderasjonen fra flere retninger: Generalene George Meade og [[Benjamin Franklin Butler]] hadde ordre om å bevege seg mot Lee nær Richmond, general [[Franz Sigel]] (og senere [[Philip Sheridan]]) skulle [[Shenandoah-felttoget|angripe Shenandoah-dalen]], general Sherman skulle erobre [[Atlanta]] og marsjere mot havet, generalene [[George Crook]] og [[William W. Averell]] skulle operere mot jernbanelinjene i [[Vest-Virginia]] og generalmajor [[Nathaniel Prentice Banks|Nathaniel P. Banks]] skulle erobre [[Mobile]] i Alabama.

Unionsstyrkene i øst forsøkte å manøvrere seg forbi Lee og utkjempet flere slag under Grants [[Overland-felttog]]. Grants [[utmattelseskrigføring]] i [[slaget i villmarka|villmarka]], [[slaget ved Spotsylvania Court House|Spotsylvania]] og [[slaget ved Cold Harbor|Cold Harbor]]<ref>McPherson, ''Battle Cry'', s. 724–735</ref> resulterte i store tapstall for nordstatene, men tvang Lee til å trekke seg tilbake gang på gang. Et forsøk på å gå rundt Lee fra sør slo feil under Butler som ble fanget i elvesvingen [[Bermuda Hundred-felttoget|Bermuda Hundred]]. Grant var fast bestemt på å fortsette, til tross for forferdelige tapstall (over 65&nbsp;000 sårede og døde på syv uker)<ref>McPherson, ''Battle Cry'', s. 741-742</ref>, og fortsatte å trykke Lees Army of Northern Virginia tilbake til Richmond. Han holdt Konføderasjonens armé innestengt i [[beleiringen av Petersburg]] hvor de to hærene satt fast i [[skyttergravskrig|skyttergraver]] i over ni måneder. 

Grant fant til slutt en kommandant, general Philip Sheridan, som var aggressiv nok til å seire i [[Shenandoah-felttoget]] i 1864. Sheridan beseiret generalmajor [[Jubal Anderson Early]] i en serie slag, inkludert en siste avgjørende seier i [[slaget ved Cedar Creek]]. Sheridan fortsatte så å ødelegge det agrikulturelle grunnlaget i [[Shenandoah Valley]]<ref>McPherson, Battle Cry, s. 778–779</ref>, en strategi som minnet om taktikken som Sherman senere brukte i Georgia.  

Imens marsjerte Sherman fra Chattanooga til Atlanta og beseiret generalene [[Joseph E. Johnston]] og [[John Bell Hood]] på veien. [[Slaget ved Atlanta|Atlantas fall]]<ref>McPherson, Battle Cry, s. 773–775</ref> den 2. september 1864 var en betydelig faktor i gjenvalget av Lincoln som president.<ref>James McPherson, Battle Cry of Freedom, s. 774–776</ref> Hood forlot Atlanta-området for å terrorisere Shermans forsyningslinjer og invadere Tennessee i [[Franklin-Nashville-felttoget]].<ref>McPherson, Battle Cry, pages 812–815</ref> Generalmajor [[John Schofield]] beseiret Hood i [[andre slaget ved Franklin|slaget ved Franklin]], og [[George Henry Thomas]] gav Hood et massivt nederlag i [[slaget ved Nashville]], noe som i realiteten ødela Hoods armé.

[[Fil:Dead_soldier_(American_Civil_War_-_Siege_of_Petersburg,_April_1_1865)_(2).jpg|thumb|En død soldat i Petersburg i Virginia i 1865, fotografert av [[Thomas C. Roche]].]]
Shermans armé forlot Atlanta og hans forsyningsbase, marsjerte med ukjent mål og la øde rundt 20 % av gårdene i Georgia i sin «[[Shermans marsj mot havet|marsj mot havet]]». Han nådde [[Atlanterhavet]] ved [[Savannah (Georgia)|Savannah]] i Georgia i desember 1864. Shermans hær ble fulgt av tusenvis av frigjorte slaver. Det var ingen betydelige slag på marsjen. Han vendte nordover gjennom Sør-Carolina og Nord-Carolina og nærmet seg grensen til Virginia sørfra<ref>McPherson, ''Battle Cry'', s. 825–830</ref>, noe som la ytterligere press på Lees armé.

Lees armé var uttynnet av deserteringer, sårede og døde og var nå mye mindre enn Grants. Unionsstyrkene vant en avgjørende seier i [[slaget ved Five Forks]] 1. april. Dette tvang Lee til å evakuere Petersburg og Richmond. Konføderasjonens hovedstad falt<ref>McPherson, Battle Cry, s. 846–847</ref> til [[XXV Corps (Unionshæren)|Union XXV Corps]] som var satt sammen av fargede styrker. De resterende konføderasjonsavdelingene flyktet vestover, og etter et nederlag ved [[slaget ved Sayler's Creek|Sayler's Creek]] ble det klart for Robert E. Lee at fortsatt krigføring mot USA var både taktisk og [[logistikk|logistisk]] umulig.