Redigerer Demeter (avsnitt)

=== Titler og funksjoner ===
[[Fil:Ariccia Demeter2.jpg|thumb|Statue av den sittende Demeter, 300-tallet f.Kr.]]
[[Fil:Demeter mourning Persephone 1906.jpg|thumb|Demeter gråter over Persefone, Evelyn de Morgan, 1906.]]
Demeters [[epitet]]er viser hennes mange religiøse funksjoner. Hun var «Kornmoderen» som velsignet de som høstet avlingene. En del kulter tolker henne som «Jordmoderen». Demeter kan være knyttet til gudinnekulter på minoiske Kreta, og legemliggjøre aspekter av førgreske [[Modergudinne|Store gudinne]]. Hennes andre epiteter i forskjellige sammenhenger var:

* [[Aganippe]] («hoppen som ødelegger nådig», «Natt-hoppen»)
* ''Potnia'' («elskerinne») i ''Den homeriske hymne til Demeter''. Særlig [[Hera]], men også [[Artemis]] og [[Athene]], er også tiltalt som «potnia».
* [[Despoina]] («husets herskerinne»), et gresk ord tilsvarende til det [[Mykensk språk|mykenske]] ''potnia''. Denne tittelen ble også gitt til Persefone, [[Afrodite]] og [[Hekate]].
* ''[[Thesmoforia|Thesmophoros]]'' (antagelig «lovgivere»), en rolle som også knytter henne til en enda eldre gudinne [[Themis]],<ref name="Finley78" /> avledet fra ''thesmos'', den uskrevne lov,<ref>Jeffery, L. H. (1976): ''Archaic Greece: The Greek city states c.800-500 B.C'', Ernest Benn Limited, ISBN 0-510-03271-0, s. 42</ref> ikke den politiske lov, men den naturlige. Denne tittelen var knyttet til den årlige kvinnefestivalen [[Thesmoforia]].
* ''Erinyer'' («uforsonlig»)<ref>Pausanias 8.25.50</ref> med en funksjon som den hevnende [[Dike (gudinne)|Dike]] («Rettferdighet»), gudinne av moralsk rettferdighet basert regler innenfor skikk og bruk som representerer guddommelig gjengjeldelse,<ref>Bowra, C.M. (1957): ''The Greek Experience'', s. 87, 169</ref> og [[erinyer]]e, kvinnelige arkaiske [[Ktoniske guder|ktoniske]] guddommer for hevn og uforsonlig krefter for gjengjeldelse og straff.
* ''Khloe'' («det grønne skudd»),<ref>Pausanias 1.22.3</ref> for hennes makt over fruktbarhet og evig ungdom, det samme gjør Khthonia.
* ''Khthonia'' («i bakken»), [[Ktoniske guder|Ktoniske]] Demeter i Sparta.<ref>Pausanias 3.14.5</ref>
* ''[[Pandora|Anesidora]]'' («sender opp gaver fra jorda»)<ref>Pausanias 1.31.4</ref> benyttet av [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], men finnes også skrevet på en attisk keramikk som et navn for [[Pandora]] på hennes krukke.<ref>Anesidora: skrevet mot hennes svartfigur på hvit bakgrunn av en [[kylix]] (drikkeskål) fra Nola, ca 470–460 f.Kr. ([http://www.britishmuseum.org/research/search_the_collection_database/search_object_details.aspx?objectid=461511&partid=1&searchText=Anesidora+Nola+Tarquinia&fromADBC=ad&toADBC=ad&numpages=10&orig=%2fresearch%2fsearch_the_collection_database.aspx&currentPage=1 British Museum on-line catalogue entry] {{Wayback|url=http://www.britishmuseum.org/research/search_the_collection_database/search_object_details.aspx?objectid=461511&partid=1&searchText=Anesidora+Nola+Tarquinia&fromADBC=ad&toADBC=ad&numpages=10&orig=%2fresearch%2fsearch_the_collection_database.aspx&currentPage=1 |date=20110725104950 }})</ref>
* ''Europa'' («bredt ansikt eller øyne») ved Lebadaia i Boiotia. Hun var pleieren av Trofonios som en khlotonisk kult og [[orakel]] ble viet til.<ref>Pausanias 9.39.2-5</ref>
* ''Kidaria'' («dans») <ref>κίδαρις, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2357334 ''kidaris''] [[Athenaios]] 14.631d. Se Vernant, Jean Pierre (1991): [http://books.google.no/books?id=cAxq_6svnOEC&pg=PA131&dq=Arcadian+dance+kidaris&sig=NjBG3ucKdv7nAKjcitDde7ZG1aQ&redir_esc=y#v=onepage&q=Arcadian%20dance%20kidaris&f=false ''Mortals and Immortals''], Princeton University Press, s. 131</ref> i mysteriene i [[Feneos]] i Arkadia <ref>Pausanias 8.13.13</ref> hvor presten satte på seg en maske av Demeter som ble lagret på et hemmelig sted. Det synes som om kulten var knyttet til underverden og en agrarisk magi.<ref>Nilsson, Martin (1967): ''Die Geschichte der Griechiesche Religion'', bind I, s. 477-478.</ref>

Demeter kunne også bli påkalt i skikkelse av:
* ''Maloforos'' («eplebærer» eller «sauebærer»)<ref>Pausanias 1.44.3</ref>
* ''Lusia'' («badende»)<ref>Pausanias 8.25.8</ref>
* ''Thermasia'' («varme»)<ref>Pausanias 2.34.6</ref>
* ''Akhaia'', navnet som hun ble tilbedt under i [[Athen]] av gefyraiene ([[Boiotia]]boiotere]] av syrisk eller fønikisk opphav som hadde flyttet fra [[Boiotia]]).<ref>[[Herodot]]os, v. 61; [[Plutark]]: ''Isis et Osiris'', s. 378, d</ref><ref>Smith, William (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0017.html «Achaea (1)»]   {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0017.html |date=20050710073848 }} i: Rachel, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'' '''1'''. Boston. s. 8</ref>

I tillegg husket [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]] at Demeter hadde en tidligere rolle:
:''For grekerne var Demeter fremdeles en [[valmuefamilien|valmue]]gudinne''
:''Bærende på [[trinse]]r og valmuer i begge hender''<ref>Theokritos: ''Idyll'' vii.157</ref>

En [[Minoisk kultur|minoisk]] statuett av leire, i dag oppbevart på museet i [[Iraklio|Heraklion]] på [[Kreta]], forestiller en valmuegudinne som bærer kapsler av frø, kilde til næring og [[narkose]], i sin [[tiara]].<ref>Kerenyi, Karl (1976): ''Eleusis'', fig 15</ref> Det virker sannsynlig at Modergudinnen under navnene [[Rhea (mytologi)|Rhea]] og Demeter brakte [[valmue]]n med seg fra sin kretiske kult til Eleusis, og det er sikkert at kulten fikk fremstilt [[opium]] av valmue.<ref>Kerenyi, Karl (1976): ''Eleusis'', s. 24</ref>