Redigerer Dativ (avsnitt)

==== Fra sunnmørs- og nordfjorddialekten ====
{{refforbedreavsnitt}}
Nok et eksempel på bruk av dativ finnes i enkelte områder i Sykkylven på Sunnmøre, da helst blant eldre personer.
"Ej gjenge ne' i fjørå" (akkusativ) betyr at jeg går eller skal gå ned til sjøen/fjæra.
"Ej gjenge ne' i fjørinje" (dativ) betyr at jeg befinner meg nede ved sjøen, og går langs fjæra.

Også i ytre Nordfjord kan man finne rester av dativ tilsvarende den som finnes på Sunnmøre. ''Eg legge meg i sengja'' indikerer en bevegelse der man legger seg, mens setningen "eg ligge i sengjinje" står i dativ. Tilsvarende for intetkjønn blir ''eg går in i huset'' (er på vei inn), mens ''eg går innje i husa'' betyr at man går rundt innendørs. I intetkjønn endrer også substantivet tonelag: «Huset» har tonelag 1, mens ''husa'' har tonelag 2. Dette skjer ikke i hankjønn: Både «bilen» og ''bila'' har tonelag 1. Dativ kan også brukes i flertall. I hankjønn vil da ''bilane'' bli ''bilå'' (tonelag 2), ''huså'' (tonelag 1) blir ''huså'' (tonelag 2), og hunkjønn ''jentinje'' blir ''jentå'' (tonelag 2). Setningen «kongen er på Slottet og danser med dronninga» blir da ''kongjen e på Slotta og danse med dronningjinje.''

Dativ kan også brukes på stednavn, slik som ''Vi reise opp i Selja'' og ''Vi e oppe i Seljinje,'' ''han ska ut på Silda, slek at han kan vere ut på Sildinje.'' Dativbruken i Nordfjord er på vei tilbake. Den brukes mest av eldre personer, kanskje mindre i hunkjønn enn i hankjønn og intetkjønn, og mindre i flertall enn i entall.