Redigerer Dansketiden (avsnitt)

== Etterspill ==
=== Årsaker til norsk selvstendighet ===
{{refforbedreavsnitt}}
En medvirkende viktig faktor i den voksende norske selvstendighetstrangen var nok det sterke danske skatte- og avgiftstrykket på den norske befolkningen. Her ble det utvist adskillig oppfinnsomhet fra de danske makthavernes side, nærmest trukket ut i det bisarre som Skoskatten av 1711, en særskatt basert på antall skopar i hver husstand. Det var også flere andre særskatter, som Kobberskatt og Sølvskatt. Man hadde også den såkalte Krigsskatten, som skulle være med å finansiere de kriger som de danske konger involverte seg i. Videre var det særskatter for å finansiere de større festningsanlegg danskene anla i Norge, f.eks. Akershusskatten. Man hadde også den såkalte Odelsskatten, etc. Alle disse særskattene kom på toppen av den vanlige skatten, som for gårdene baserte seg på den enkelte gårdens størrelse.

Samtidig hadde norske embetsmenn i danskenes tjeneste, f.eks. prester, omfattende skattefritak.

Av andre byrder de danske regenter påla den norske befolkningen, kan nevnes at alle gårder over en viss størrelse til emhver tid var pliktig å kunne mønstre én soldat med full utrustning til de danske krigene.

Man hadde ellers et rettsvesen, hvor en av de vanlige straffesanksjonene, som også kunne idømmes for mer bagatellmessige forhold som simpelt tyveri, var kollektiv avstraffelse av hele familien. Det innebar at familiegårder ved rettslig kjennelse ble fradømt familien til den straffedømte og overført til det som ble kalt for krongods, dvs. til å bli eid av de danske makthaverne. Dette kom da i tillegg til den individuelle straffen. Etterhvert ble mange norske familier, gjennom den danske kollektive avstraffelsesformen, leilendinger på egne gårder, dvs. at de måtte betale bygselsavgifter for å få lov til å fortsette å bo på gården. Ser man på Jordebøkene, også kalt matrikler, f.eks. av 1617 og 1723, som viser hvem som eier gårdene, er det et stort antall gårder som eies av Kgl. Maytent, dvs. det danske kongehuset. Rundt 1730 var danskekongen i akutt pengemangel, og det bla da avholdt de store krongodsauksjonene. En del ætter, som først hadde opplevd at familien ble fradømt sin gård pga. noe ett enkelt familiemedlem hadde gjort, for så å måtte leie gården tilbake, opplevde da til sist å bli kastet ut fra gården dersom de ikke var i stand til å kjøpe den tilbake.

===Ny union og syn på dansketiden===
Ved [[Kielfreden]] [[14. januar]] [[1814]] ble det bestemt at Danmark skulle overgi Norge til [[Sverige]], fordi Danmark-Norge var på den tapende siden under [[Napoleonskrigene]]. Ved [[Mossekonvensjonen]] [[14. august]] 1814 gikk Norge i [[personalunion]] med [[Sverige]], og [[Carl Johan]] ble valgt til norsk konge.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Bård Frydenlund]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/makt-og-politikk/1312-mysteriet-1814-hvordan-kunne-det-skje.html «Mysteriet 1814 – hvordan kunne det skje?»]. Hentet 14. des. 2016.</ref>

Den kulturhistoriske perioden [[nasjonalromantikken]] spredte seg til Norge denne epokens slutt.
Dansketiden blir også kalt «[[400-årsnatten]]». [[Henrik Wergeland]] beskrev i sin tale i 1834 at denne tidsepoken ikke var norsk historie verdig.
{{sitat|Vort og Norge og fortidens Norge synes som to avbrutte halvringe, der passer paa det nøieste sammen, mellomalderen kun som en uegte lodning, som vi bryter væk for at hele de egte led. Selv om Staten var forsvunden, tvivlede dog ingen om at Nationen levde.}}

Under den nasjonalromantiske perioden på midten og slutten av [[1800-tallet]] ble dansketiden fremstilt som svært undertrykkende og negativ for Norge, og perioden ble sett på som en mørk periode i Norges historie. Det ble fremhevet at nordmenn var svært forskjellige fra dansker, og alt det norske ble dyrket. Fortellingen om en evig norsk kamp for selvstendighet var naturlig etter den lange unionstiden, men i dag kan vi se at denne fremstillingen er noe ensidig og unyansert. Det var riktignok stor forskjell på Norge og Danmark også i dansketiden. Men slett ikke alle nordmenn var misfornøyde med den danske staten. Det var liten kritikk av staten eller eneveldet; det finnes mange eksempler på nordmenn som var positive til denne statsformen og gav den sin tilslutning. Det norske opprøret i 1814 var heller ikke et opprør mot Danmark, men et opprør mot å bli overgitt til Sverige. Store deler av det norske samfunnet var opplært til å se på Sverige som en brutal undertrykkerstat, og mange oppfattet Danmark som en beskytter og hjelper. [[Stattholder]]en i Norge, den danske arveprinsen [[Christian Frederik]], var svært populær blant det norske folket, og han ble da også valgt til norsk konge av [[riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814. Det nordmennene krevde mot slutten av dansketiden, var ikke nasjonal frigjøring, men heller en form for likestilling. Først da Danmark ikke lenger kunne gi hjelp til dette, ble det åpnet for et brudd.<ref>Norgeshistorie.no, [[Odd Arvid Storsveen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/mennesker/1302-nasjonale-konflikter-i-enevoldsstaten.html «Nasjonale konflikter i enevoldsstaten»]. Hentet 14. des. 2016.</ref>

=== Flagg ===
[[Dannebrog]] er Danmarks offisielle flagg fra [[1200-tallet]], fra [[1600-tallet]] også brukt i Norge. Fra [[1748]] var det Norges offisielle [[handelsflagg]].<ref>Norgeshistorie.no, [[Odd Arvid Storsveen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/mennesker/1301-en-halv-dansk-nasjon.html «En halv-dansk nasjon»]. Hentet 14. des. 2016.</ref>
Fra [[1818]] ble et unionsflagg, det svenske flagget med Dannebrog øverst i venstre hjørne, brukt. I [[1821]] ble det nåværende [[norske flagget]], utformet av [[Fredrik Meltzer]], vedtatt av [[Stortinget]]. Fra [[1844]] til [[1898]] ble den såkalte [[Sildesalaten]], det norske flagget med det svensk-norske unionsmerket øverst i venstre hjørne, brukt.<ref>[https://snl.no/Norges_flagg Norges Flagg]. (2016, 27. juli). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 14. desember 2016.</ref>