Redigerer Danmark (avsnitt)

== Demografi ==

Pr. 1. januar 2013 hadde Danmark ifølge offisiell statistikk {{formatnum:5600000}} innbyggere. Med et areal på {{formatnum:43094}} km² gir det en folketetthet på 131,0 innbyggere pr. kvadratkilometer, men folketettheten er over 315 innbyggere pr. kvadratkilometer på Sjælland. Folketallet har jevnt over steget siden 1970-tallet, med unntak av en kort periode på starten av 1980-tallet.<ref name="årbog" />
<!-- === Befolkningssammensetning === skjuler dette avsnittet, det er vanskelig å forstå eller tolke med mindre tallene sammenlignes med andre land eller perioder
Danmark får en stadig eldre befolkning. I 2009 var gjennomsnittsalderen i Danmark 40,1 år for kvinner og 39,0 år for menn. Fra 1980 til 2009 har antallet personer over 80 år økt med nesten 60 %. Utviklingen skyldes at de store kullene fra 1940- og 1960-årene har blitt eldre og har blitt erstattet av mindre årganger. Det danske samfunnet har en forsørgerbyrde på 0,90, noe som vil si at det for hver hundrede person i yrkesaktiv alder er nitti andre som skal forsørges. Dette tallet vil å øke til 1,1 i 2030.&lt;ref name="årbog" /> -->

=== Folkegrupper ===
91,6& % av befolkningen er av dansk opprinnelse, mens 452&nbsp;095 personer er innvandrere og deres etterkommere. Innvandrerne (inklusive etterkommere) kommer først og fremst fra øvrige nordiske land (41&nbsp;306), [[Storbritannia]] (12&nbsp;000), [[Tyskland]] (25&nbsp;444), [[Polen]] (13&nbsp;509), [[Bosnia-Hercegovina]] (20&nbsp;875), øvrige land i det tidligere [[Jugoslavia]] (23&nbsp;968), [[Tyrkia]] (54&nbsp;859), [[Somalia]] (16&nbsp;948), [[Irak]] (26&nbsp;351), [[Iran]] (14&nbsp;289), [[Libanon]] (22&nbsp;232), [[Afghanistan]] (10&nbsp;876) og [[Pakistan]] (19&nbsp;301).

=== Språk ===
[[Fil:Bible of Christian III 1550.jpg|thumb|upright|[[Bibelen i Norge#Christian IIIs Bibel og utgaver basert p.C3.A5 denne|Christian IIIs bibel]] dannet grunnlaget for den danske [[ortografi|rettskrivningen]].]]
Danmark har ett offisielt språk – [[dansk]]. Dansk er et [[nordgermanske språk|nordgermansk språk]], som har felles opprinnelse med [[islandsk]], [[færøysk]], [[norsk]] og [[svensk]]. Disse språkene begynte å spalte seg i 800-tallet, og fra ca. år 1100 var [[gammeldansk]]en blitt distinkt forskjellig fra andre nordiske språk. Fra ca. 1550 snakker man om [[nydansk]], da [[boktrykkerkunst]]ens inntog gjorde at [[ortografi]]en ble standardisert. Den standardiserte danske rettskrivningen tok utgangspunkt i språket i [[Bibelen i Norge#Christian IIIs Bibel og utgaver basert p.C3.A5 denne|Christian IIIs bibel]]. Fra 1700-tallet taler man om yngre nydansk. I det nittende og tyvende århundre har dansk ortografi vært relativt konservativ, med det resultat at talespråket har beveget seg et godt stykke bort fra skriftspråket.<ref name="Cramer-13-27" />

Dansk består av [[Danske dialekter|mange dialekter]]. Disse var i grove trekk ferdigdannet på 1300-tallet, og dansken nådde sin maksimale dialektspalting rundt år 1700. Siden den gang har dialektene vært på stadig tilbaketog, og nå snakker kun 5 % av danskene dialekt. Danske dialekter deles inn i tre hovedgrupper:

# [[Østdansk]] (gamle skånske dialekter, bornholmsk)
# [[Øydansk]] (sjællandsk, fynsk, dialektene på øyene i sør)
# [[Jysk]]

Disse hovedgruppene kan igjen deles inn i finere undergrupper. For eksempel deles jysk inn i østjysk, sørjysk og vestjysk, og eventuelt også nordjysk. Spesielt skiller vestjysken seg fra øydansken, og har blant annet ingen forskjell mellom [[Kjønn (grammatikk)|grammatiske kjønn]] i tradisjonell forstand, her heter det både ''en'' hus og ''en'' bil. Spesielt for sør- og vestjysk er også foranstilte [[Artikkel (ordklasse)|artikler]] (''æ hus'' i bestemt form).<ref name="Cramer-29-37" />

Den standarddanske skriftformen kalles ''[[riksdansk|rigsdansk]]'' eller ''rigsmål''. Denne tar utgangspunkt i språket i [[København]]-området, og fastsettes av [[Dansk Sprognævn]]. Riksdansken er totalt dominerende i den offentlige samfunnslivet, og det vil i dag være utenkelig for for eksempel toppolitikere å snakke bred dialekt slik vestjyden [[Knud Kristensen]] gjorde da han var statsminister så sent som på slutten av 1940-tallet. Dialektdøden har blant annet ført til at eldre verk skrevet på dialekt – blant dem [[Steen Steensen Blicher]]s jyske historier og sanger – i dag er praktisk talt uleselig for yngre dansker.<ref name="Cramer-39-44" />

I [[Nordslesvig]] har Danmark en tysktalende minoritet. Det tyske mindretallets språklige rettigheter er beskyttet gjennom [[København-Bonn-erklæringene]] fra 1955. Erklæringene beskytter på tilsvarende måte det dansktalende mindretallet i [[Sydslesvig]].<ref name="språk norden.org" /> Det bor også noen ti tusen [[færøysk]]- og [[grønlandsk]]-talende i Danmark, i tillegg til minoriteter som taler språk som [[urdu]], [[arabisk]] og [[tyrkisk]].

Danske skoleelever introduseres for første fremmedspråk ([[engelsk]]) fra 4. klasse. På syvende trinn starter andre fremmedspråk som valgfag med et timetall på alt 11 uketimer over tre år. Andre fremmedspråk er obligatorisk for opptak til danske gymnas og har fortsettende løp der.<ref name="NOU 2003: 16" />

=== Religion ===
[[Fil:Roskilde mpazdziora.JPG|thumb|[[Roskilde domkirke]] har vært gravsted for danske kongelige siden 1400-tallet. I 1995 ble den en del av [[verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]]. {{Byline|Mariusz Paździora}}]]
Danmark gikk over til [[kristendommen]] fra 960-årene da [[Harald Blåtann]] lot seg døpe, og i løpet av 1200-tallet var overgangen helt fullført. Siden [[reformasjonen]] i 1536 har [[den evangelisk-lutherske kirke]] vært statsreligion, og landet har hatt full [[religionsfrihet]] siden grunnloven kom i 1849.

Den danske kirken kalles [[Den danske kirke|Folkekirken]], og har monarken som øverste leder. I det daglige styres imidlertid kirken av kirkedepartementet ved kirkeministeren, pr. februar 2010 [[Birthe Rønn Hornbech]]. Folkekirken er delt inn i 11 [[bispedømme]]r (dansk: «stift»), hvorav ett på [[Grønland]]. Pr. 1. januar 2023 hadde Folkekirken {{formatnum:4276271}} medlemmer, noe som utgjør 72,1 % av den danske befolkningen.<ref>{{cite web|url=https://www.folkekirken.dk/om-folkekirken/folkekirken-i-tal/medlemmer|title=Folkekirkens medlemmer|language=da|date=1. januar 2023|access-date=2023-09-28}}</ref> Omtrent tre prosent av de nominelt kristne går regelmessig i kirken.<ref name="Religious Freedom" />

Danmarks nest største religiøse gruppe er [[islam|muslimene]], som med {{formatnum:210000}} personer utgjør 3,7 % av befolkningen. Danmarks muslimske befolkning er et resultat av innvandring i nyere tid, og er konsentrert om de største byene. Andre religiøse grupper i Danmark omfatter [[den katolske kirke|katolikker]] ({{formatnum:37000}} personer), [[Jehovas vitner]] ({{formatnum:14500}}), serbisk-ortodokse kristne ({{formatnum:7000}}), [[baptister]] ({{formatnum:5100}}), [[pinsevenner]] ({{formatnum:5100}}), [[buddhisme|buddhister]] ({{formatnum:4400}}) og [[De siste dagers hellige|mormoner]] ({{formatnum:4500}}).<ref name="Religious Freedom" />