Redigerer Christiania Spigerverk (avsnitt)

== Fusjonen med Elkem ==
===Landets nest største===
Ved fusjonen med [[Elkem]] i [[1972]] hadde konsernet Christiania Spigerverk vokst til 4 divisjoner, mer enn 4500 ansatte og virksomhet på 19 forskjellige produksjonssteder i 13 ulike fylker. I underkant av 2000 personer arbeidet i Nydalen. Følgende bedrifter inngikk da i konsernet:
* Christiania Spigerverk, Nydalen (Morselskap)
* Fonas Fabrikker, Nydalen
* Fonas Fabrikker, Dokka
* Noblikk, Moss
* Noblikk, Horten
* Noblikk, Bergen
* Norsk Skipsopphugnings Compagnie, Grimstad
* Norsk Skipsopphugnings Compagnie, Stavanger
* Bråstad Gruber, Arendal
* Rødsand Gruber, Rausand
* Bremanger Smelteverk, Svelgen
* Norsk Nefelin, Stjernøy
* Stavanger Trådstiftfabrikk, Stavanger
* Stål & Tau, Tønsberg
* Stål & Tau, Mandal
* JoBu, Drøbak
* JoBu, Larvik
* Trioving, Magnor
* Trioving, Moss

Blant ferdigvarene som ble produsert opp gjennom tiden kan nevnes: [[armering]]sstål, elektrodestål, handelsstål, harpunstål, granatstål, [[jernbaneskinne]]r, [[stålull]], [[spiker]], [[skrue]]r, [[Bolt (mekanikk)|bolter]], [[mutter]]e, [[spade]]r, [[greip]], river og raker, snøskuffer, [[motorsag]]er, [[knipetak]], [[hermetikk]]bokser, plastmatter, lengdeløpsskøyter og [[Nøkkel|nøkler]].

Det nye selskapet fikk etter fusjonen navnet Elkem-Spigerverket og hadde 8200 ansatte. Det var datidens nest største norske industrikonsern. Selve Spigerverket ble hovedbedriften i konsernets ståldivisjon.

===Elkem tar over===
Håpet til fusjonen var at de to partene skulle utfylle hverandre: Det samlede konsernet skulle bli mindre konjunkturutsatt. Fusjonen skulle gi [[synergieffekt]] og trygghet.

Men fra første dag var Elkem-Spigerverket preget av sterke motsetningen mellom partene, ikke minst når det gjaldt bedriftskultur. Fusjonen var lite vellykket. Og i det nye konsernet var Spigerverket den svake, og tapende, part. Snart ble også «Spigerverket» kuttet fra konsernnavnet. Liksom de enkelte bedriftene i Spigerverk-konsernet tidligere hadde inngått i en strategi for å styrke Christiania Spigerverk, ble nå Spigerverket selv en brikke i et spill.

Etter hvert solgte Elkem ut Spigerverkets aktiviteter bit for bit for å sikre egne satsinger. Til slutt ble selve stålverket i Nydalen solgt – til [[Norsk Jernverk|Jernverket]]. Nå ble bedriften organisert som et eget selskap under [[Norsk Jern Holding]], det senere [[Fundia]].

Elkem satt tilbake med en gevinst på et par milliarder. Men et svekket Spigerverk var nå på statlige hender. Verkets skjebne var de facto overlatt til landets politikerne.

===Ofret for Mo i Rana===
Fra Jernverket i [[Mo i Rana]] ble etablert etter krigen hadde det ligget som en potensiell trussel mot Spigerverket. Både bedriftsledelser og fagforeninger på de to stedene hadde kontakt og samarbeid, og det ble pønsket ut flere fåfengte planer for sameksistens. Spigerverket kunne for eksempel basere seg på skrapjern, og Jernverket på malm? Spigerverket kunne produsere armeringsjern, Jernverket flattjern?

I virkeligheten var det ikke plass til begge, og forsøkene på samarbeid endte i åpen strid mellom Nydalen og Mo. Fra slutten på [[1970-tallet]] satset Jernverket målbevisst på å overta hele den norske armeringsjernproduksjon.

For politikerne var saken til syvende og sist enkel. Det var langt lettere å ofre Spigerverket enn å kutte i Jernverket. I Mo var verket en hjørnesteinsbedrift. Lokalsamfunnet var avhengig av det. Det var først og fremst [[Arbeiderpartiet]] som hadde drevet fram oppbyggingen i Mo. Nå drev det samme partiet gjennom nedleggelsen i Nydalen. Det skjedde tross bitre protester, spesielt fra [[Spigerverks-klubben]]. Som storbedrift fikk Spigerverket nådestøtet i 1989, da stålverket ble lagt ned. Det var da en av Oslos siste gjenværende tungindustribedrifter.

===Restene i Nydalen===
[[Fil:Norways national conserts and theater.jpg|thumb|I dag holder Riksteatret til i Spigerverkets tidligere jernlager. Selve lagerhallen sto ferdig i 1958, og var da bygget i sørenden av finvalseverket som en forlengelse av dette. Over jernlageret lå verkets utstillingshall, ferdigstilt i 1960. {{byline|Hans-Petter Fjeld}}]]

[[Fil:Bjorsheim.JPG|thumb|Trådstiftfabrikken på Bjørsheim er i dag omgjort til kontorbygg. Opprinnelig var det tekstilfabrikk fra 1857, og ombygget etter brann i 1890. Fra Spikerverket overtok i 1897 ble det produsert trådstift her helt fram til 1988.<ref>Akerselva miljøpark: Informasjonstavle på bygget.</ref>]]

Spikerproduksjonen ble i 1993 skilt ut fra Fundia-konsernet og ført videre under navnet Christiania Spigerverk. Produksjonen av spiker ble lenge opprettholdt i Nydalen, men i dag er også den virksomheten avviklet der. Kun administrasjon og serviceavdeling er tilbake.

Etter nedleggelsen av stålverket ble ''eiendommene'' i Nydalen interessante. Dette ble en av [[Kjell Inge Røkke]]s første store investeringer i Norge: Han kjøpte «halve Nydalen» for 220 millioner. I år 2000 solgte han for 3 milliarder.

Nydalen har blitt videreutviklet til det i dag fremstår som «Nydalsbyen». Størst har forandringene vært på østsiden av elva. Der er det reist helt nye forretningsbygg; kontorer, hotell, [[Nydalen stasjon|T-bane]], butikker og nytt hovedkvarter for [[Handelshøyskolen BI]].

På vestre bredd er mye av den gamle bygningsmassen bevart, men tatt i bruk til nye formål. De tidligere Spigerverks-bygningene som fortsatt står er redskapsfabrikken, laboratoriet, administrasjonsbygget, Bakke Mølle og Bjørsheim.

===Celsa Steel Service===
Celsa Steel Service AS er idag en videreføringen av Christiania Spigerverks gamle Armeringsdivisjon. Her produseres blant annet armeringsnett, kommunalvarer og bearbeidet armering (Kapp & Bøy). Bedriften har besøksadresse Vitaminveien 5B i Nydalen, og er Norges største bearbeidingsanlegg for armeringsstål med en kapasitet på ca. 60&nbsp;000 tonn. Celsa Steel Service holder også til i Nydalen, men er lokalisert nærmere Storo, like innenfor [[Ring 3]].

I tillegg er Celsa Steel Service AS morselskap for avdelinger i [[Drammen]], [[Porsgrunn]], [[Kristiansand]], [[Bergen]], [[Ålesund]], [[Trondheim]], [[Fauske]] og [[Tromsø]] med en total produksjonskapasitet på ca. 100&nbsp;000 tonn bearbeidet armering.

===NRK===
I 1992 ble lokalene overtatt av [[NRK]] og ble base for deres nyetablerte avdeling [[NRK Drama]].<ref>Aftenposten morgen - En gledens dag for NRK (10.3.1992, s.37)</ref>