Redigerer Christian IV av Danmark og Norge (avsnitt)

== Religion og trolldomstro ==
Christians [[trolldom]]sforordning av [[12. oktober]] [[1617]] var del av kongens moralske korstog. Samtidig presenterte han to andre [[forordning]]er - en mot unødvendige utgifter til [[bryllup]]er og [[begravelse]]r, og en mot løsaktighet.<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 137), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref> 

Da [[Anna av Danmark|hans søster Anne]] i [[1589]] reiste med den kongelige flåten for å bli gift med [[Jakob VI av Skottland|kong Jakob]] i [[Skottland]], seilte de inn i en storm så ille at de ble tvunget til å søke nødhavn i Norge. Først fikk riks[[admiral]] Peder Munk (1534-1623)<ref>Heiberg, Steffen: «Peder Munk» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 24. april 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Munk]</ref> skylden, men han viste til [[rikshovmester (Danmark)|rikshoffmester]] [[Christoffer Valkendorf]] som var tilsynsfører ved [[Gammelholm|Bremerholm]], for uhellet ble tilskrevet trolldom. I København satt tre kvinner alt fengslet for trolldom; den ene var Margrethe, konen til byens [[borgermester]], Jacob Søren Skriver. Kvinnene tilstod i avhør at de hadde skapt stormen ved hjelp av [[leire]]potter på et bord. Slik manet de angivelig frem noen smådjevler som skal ha presentert seg som Langvinus, Pil-hestesko og Smukk. Disse satte etter Munks flåte og haket seg fast i skipene, som ble drivende rundt, ute av stand til å lystre rorene. Heksene ble dømt til bålet og brent. Borgermesteren mistet ikke bare sin kone, men også sitt [[embete]] og sin forretning. Han døde i fattigdom, utstøtt av det gode selskap.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 159), forlaget Sesam, Viborg 1988, ISBN 87-7324-641-7</ref>