Redigerer Casablanca (film) (avsnitt)

== Mottakelse ==
Selv om det var en prominent film med etablerte stjerner og førsteklasses manusforfattere, forventet ingen av de involverte i produksjonen av ''Casablanca'' at den skulle bli noe utenom det vanlige.<ref>{{Kilde www
 |url = http://rogerebert.suntimes.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/19960915/REVIEWS08/401010308/1023
 |tittel = Casablanca (1942)
 |besøksdato = 2007-07-29
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = Ebert, Roger
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 15. september 1996
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = ''[[Chicago Sun-Times]]''
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/61AoHNd96?url=http://rogerebert.suntimes.com/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F19960915%2FREVIEWS08%2F401010308%2F1023
 |arkivdato = 2011-08-24
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref> Filmen hadde premiere i Hollywood Theatre i [[New York|New York City]] [[26. november]] [[1942]], samtidig med [[Operation Torch|de alliertes invasjon i Nord-Afrika]] og erobringen av Casablanca. Den [[23. januar]] [[1943]] kom den i kinodistribusjon for å dra fordel av [[Casablancakonferansen]], et møte på høyt nivå mellom [[Winston Churchill|Churchill]], [[Roosevelt]] og [[Charles de Gaulle|de Gaulle]] i byen. Filmen hadde en betydelig, men ikke oppsiktsvekkende, suksess og spilte inn 3,7 millioner dollar på amerikanske kinoer (den 7. bestselgende film i 1943).<ref>Harmetz s. 12.</ref> De første anmeldelsene var positive, og filmmagasinet ''[[Variety]]'' beskrev den som «glimrende propaganda mot aksemaktene». Andre anmeldelser var mindre entusiastiske: ''The New Yorker'' bedømte den kun som «noenlunde tolerabel».<ref>Harmetz s. 12-13.</ref> United States Office of War Information forhindret visning av filmen til troppene i Nord-Afrika, da de mente at den ville vekke sinne blant Vichy-tilhengerne i regionen.<ref>Harmetz s. 286.</ref>

Sangen «[[As Time Goes By (sang)|As Time Goes By]]» ble en stor hit i USA med 21 uker på hitlisten. Ved [[Oscar|Oscar-utdelingen]] i 1944 vant filmen tre priser for [[Oscar for beste filmatisering|beste adapterte manuskript]], [[Oscar for beste regi|beste regi]] og [[Oscar for beste film|beste film]]. Filmens produsent Hal Wallis ble fornærmet over at [[Jack Warner]] mottok Oscar for beste film istedenfor ham selv.<ref>Harmetz s. 321-24.</ref> Wallis forlot samme år Warner Brothers for å etablere seg som uavhengig produsent.

''Casablanca'' har beholdt sin popularitet gjennom tiårene. I 1955 hadde filmen spilt inn 6,8 millioner dollar, hva som gjorde den til den tredje mest suksessrike blant Warners krigstidsfilmer (etter ''[[Shine On, Harvest Moon]]'' og ''[[This is the Army]]'').<ref>Harmetz s. 283.</ref> Den 21. april 1957 ble filmen vist i Brattle Theater i Cambridge, [[Massachusetts]], og den ble så populær blant [[Harvard University|Harvard]]-studentene at den siden er blitt vist hvert år i eksamensperioden. Denne tradisjonen var med på å befeste filmens popularitet mens andre filmer fra 1940-årene ble glemt, og i 1977 var ''Casablanca'' den filmen som oftest ble vist på amerikansk fjernsyn.<ref>Harmetz s. 346.</ref>

=== Ros og kritikk ===
Filmkritikeren Robert Ebert har sagt at ''Casablanca'' sikkert er på flere «beste film noensinne»-lister enn noen annen film, inkludert ''[[Citizen Kane]]'', fordi den har bredere appell. ''Citizen Kane'' er ''større'', mens ''Casablanca'' er mer elsket.<ref name="Ebertcommentary" /> Filmhistorikeren Rudy Behlmer understreker dessuten filmens mangfold, idet den er en blanding av [[drama]], [[melodrama]], [[komedie]] og intriger. Ebert mener å aldri ha hørt om noen negative anmeldelser av filmen, selv om enkelte elementer kan kritiseres (han nevner de urealistiske [[spesialeffekter|spesialeffektene]] og Laszlo som en stiv («stiff») figur.<ref name="Ebertcommentary" />). [[Leonard Maltin]] har kunngjort at ''Casablanca'' er hans favorittfilm igjennom tidene.

Filosofen [[Umberto Eco]] skriver at filmen er middelmådig. Han ser personutviklingen som uttrykk for inkonsekvens og lav psykologisk troverdighet snarere enn kompleksitet. Han påstår at nettopp figurenes inkonsekvens forklarer filmens popularitet. Det sentrale temaet er ifølge Eco «selvoppofrelsens myte, som går igjen i hele filmen».<ref>Eco, Umberto (1994). ''Signs of Life in the USA: Readings on Popular Culture for Writers'' (Sonia Maasik og Jack Solomon, eds.)  Bedford Books.</ref> Det var dette temaet som ga gjenklang hos et krigstidspublikum.<ref>Gabbard, Krin; Gabbard, Glen O. (1990). "Play it again, Sigmund: Psychoanalysis and the classical Hollywood text."
''Journal of Popular Film & Television'' vol. 18 no. 1 s. 6–17 ISSN 0195-6051</ref>

=== Tolkninger ===
Filmkritikere har gjort ''Casablanca'' til gjenstand for mange forskjellige tolkninger. I artikkelen «Love and Death in Casablanca» hevder William Donelley at Ricks forhold til Sam, og senere Renault, er et klokkeeksempel på fortrengt homoseksualitet, som ligger under i de fleste amerikanske spenningshistorier.<ref>Rosenzweig s. 78.</ref>
Harvey Greenberg presenterer en [[Sigmund Freud|freudiansk]] tolkning av filmen i boken ''The Movies on Your Mind'', hvor det påstås at Rick har et [[ødipuskompleks]], som løser seg opp når han begynner å identifisere seg med Laszlo og formålet han representerer.<ref>Rosenzweig s. 79.</ref>
Sidney Rosenzweig hevder at slike tolkninger er [[reduksjonisme|reduksjonistiske]], og at det viktigste aspektet i filmen er flertydigheten, spesielt hos hovedpersonen Rick. Han nevner blant annet de mange ulike navnene som de andre karakterene tiltaler ham med (blant annet Richard, Ricky, Mr Rick og Mr Blaine) som tegn på forskjellige betydninger han har for hver enkelt person.<ref>Rosenzweig s. 81.</ref>

=== Innflytelse ===
<!--Følgende er kun tenkt som et utsnitt av referanser til filmen i populærkulturen -->
Mange etterfølgende filmer trekker inn elementer fra ''Casablanca'' eller har [[intertekstualitet|intertekstuelle]] referanser til filmen. ''[[Passage to Marseille]]'' gjenforente Bogart, Rains, Curtiz, Greenstreet og Lorre i 1944, mens det finnes mange likhetspunkter mellom ''Casablanca'' og en senere Bogart-film, ''[[Sirocco (film)|Sirocco]]''. Blant parodiene kan nevnes [[Brødrene Marx]]' ''[[A Night in Casablanca]]'' (1946), [[Woody Allen]]s ''[[Play It Again, Sam]]'' (1972), og ''[[Barb Wire]]'' (1996). Filmen ligger også til grunn for tittelen på ''[[De mistenkte]]'' (''The Usual Suspects''). [[Warner Bros.|Warner Brothers]] lagde sin egen parodi med filmen ''[[Carrotblanca]]'', en [[Snurre Sprett]]-tegnefilm, som er blitt inkludert på en spesiell [[DVD]]-utgave.

[[Steven Soderbergh]] hyllet ''Casablanca'' med ''[[The Good German]]'', etterkrigsfilmen om [[andre verdenskrig|den andre verdenskrigs]] mordmysterier i [[Berlin]], filmet i [[svart-hvitt]] ved hjelp av teknologi som ble brukt for ''Casablanca''. Filmen slutter med en scene mellom to tidligere elskere (spilt av [[George Clooney]] og [[Cate Blanchett]]) på en flyplass. Filmens plakat gjentar symbolikken fra ''Casablanca''.