Redigerer Carl I. Hagen (avsnitt)

=== Tilbake på Stortinget ===
[[Fil:President Reagan and Prime Minister Margaret Thatcher at Camp David 1986.jpg|thumb|upright|Hagen har gitt uttrykk for at USAs president [[Ronald Reagan]] og Storbritannias statsminister [[Margaret Thatcher]] har vært sterke politiske forbilder, blant annet på grunn av deres sterke kutt i marginalskatten og en klar og sterk holdning mot [[Sovjetunionen]] og kommunismen.<ref name="Hagen-83" />]]
Før [[stortingsvalget 1981]] viste meningsmålingene at FrP hadde gode muligheter til mandat i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. Hagen hadde fått jus-professoren [[Fridtjof Frank Gundersen]] til å stille i Akershus (på tross av at han ikke var med i partiet) og hadde også med seg [[Bjørn Erling Ytterhorn]] i Hordaland og Jens Marcussen i Rogaland som toppkandidater, og gikk optimistisk inn i valgkampen. FrPs valgkamp dette året var i amerikansk stil med [[Country|country and westernmusikk]], en partiformann i cowboyutstyr og store mengder flagg og ballonger, og på tross av at Hagen ikke greide å gjenta TV-suksessen to år i forveien kom alle fire toppkandidater inn.<ref name="Snoen-107-110" />

Valgets store vinner ble imidlertid [[Jo Benkow]]s Høyre. På tross av at det ble borgerlig flertall på Stortinget fikk Norge en mindretallsregjering fra Høyre under [[Kåre Willoch]]s ledelse. KrF ønsket ikke å bli med i en regjering som administrerte loven om selvbestemt abort, og Senterpartiet ville ikke gå inn i en regjering med Høyre alene. Begge mellompartiene ville imidlertid støtte regjeringen i Stortinget, noe som gjorde at Willoch hadde flertall uten FrP og Hagens hjelp. På Fremskrittspartiets landsmøte i 1983 gikk Hagen nok en gang ut og inviterte Willoch til samarbeid, men på tross av dette viste de andre borgerlige partiene liten eller ingen interesse for Hagen.<ref name="Snoen-113-114" />

I årene som fulgte ble forholdet mellom de to partiene igjen dårligere. Høsten 1983 ydmyket [[Kaci Kullmann Five]] Hagen fra Stortingets talerstol da Hagen ikke klarte å svare på Kullman Fives spørsmål om nøyaktig hva FrP mente med at [[minstepensjon]]en burde være halvparten av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, og formuleringer som «Hagen kledd naken» gikk igjen i de store avisene. Etter at også FrP-kollega Marcussen ble utsatt for en lignende behandling av Høyres [[Morten Steenstrup]] var Hagen sjokkert over behandlingen fra Høyre. Angrepene – alle svært konkrete med grunnlag i FrPs programfestede politikk – gjorde at Hagen nå ønsket flere velskolerte, unge liberalister inn på Stortinget, slik at det ikke skulle bli noen flere avkledningsscener.<ref name="Snoen-118-120" />

Det var på denne tiden at Hagen erklærte [[liberalisme]]n som FrPs offisielle ideologi. Hagen var sterkt inspirert av [[Margaret Thatcher]] i [[Storbritannia]] og [[Ronald Reagan]] i [[USA]], som begge på første halvdel av 1980-årene kuttet kraftig i både skatter og i offentlige reguleringer. FrP liberalistiske ideologi bidro til å tiltrekke politisk skolert ungdom til partiet, og ved valgkampen i 1983 bidro FpU med [[Peter N. Myhre]] og [[Pål Atle Skjervengen]] i spissen til et godt valgresultat. Fremskrittspartiet endte med 6,3 prosent av stemmene på landsbasis, noe som gav 63 fylkestingsrepresentanter og 377 kommunestyrerepresentanter.<ref name="Snoen-115-117" />

Våren 1985 hadde Hagen et mål om å få 15 stortingsrepresentanter, men store økonomiske problemer la en klar demper på valgkampsatsingen. FrP endte med kun to mandater, og Hagen selv var bare 2&nbsp;000 stemmer unna å miste sitt mandat. [[Stortingsvalget 1985|Valget]] var imidlertid gått mye dårligere for Høyre, og regjeringen var nå avhengig av FrPs støtte for å få flertall. Dette gjorde at Hagen trodde han skulle få betydelig innflytelse. Hagen hadde imidlertid lovet i valgkampen å ikke felle en borgerlig regjering, og Willoch gav derfor lite i bytte for støtte i Stortinget.<ref name="Snoen-123" />