Redigerer Brennevinsforbudet (avsnitt)

===Brennevinsdoktorer===
Alkohol på resept stammet fra en lang tradisjon<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/nouer/1995/nou-1995-24/4.html?id=140429 NOU 1995: 24 Alkoholpolitikken i endring? Kapittel 3.2, første avsnitt]</ref> i folkemedisinen. Et flertall av norske leger tviholdt på denne tiden fremdeles på alkoholens medisinske egenskaper, på tross av at nyere forskning i stor grad hadde avlivet disse mytene.{{tr}}. Det var tillatt å få kjøpt brennevin og hetvin til [[medisin]]sk bruk på [[resept]] fra [[lege]], tannlege eller [[veterinær]]. I forbudets første år var det liten eller ingen kontroll, og de verste «brennevinsdoktorer» skrev ut over 10&nbsp;000 resepter i året.{{tr}} I 1923 ble det skrevet ut 1,8 millioner resepter{{tr}}. Disse reseptene tilsvarte 0,8 liter 100&nbsp;% alkohol per innbygger. Dette er ca. 12&nbsp;% den lovlige omsetningen av alkohol i dag (6,37 liter 100&nbsp;% alkohol per innbygger i 2005<ref>[http://www.helsedirektoratet.no/rusmidler/fakta_om_alkohol/alkoholforbruk_i_norge_5596 Helsedirektoratet: Alkoholforbruk i Norge] {{Wayback|url=http://www.helsedirektoratet.no/rusmidler/fakta_om_alkohol/alkoholforbruk_i_norge_5596 |date=20110621071812 }}</ref>). Uttrykket ''«rumpesprit»'' (rektifisert (renset) sprit) har sitt opphav i disse reseptene. Da reseptloven ble strammet inn høsten 1923, falt salget av medisinsk alkohol dramatisk.<ref>Fuglum 1995, side 540</ref>