Redigerer Bosnia-krigen (avsnitt)

=== Srebrenica-massakren ===
{{Utdypende|Srebrenica-massakren}}
[[Fil:Evstafiev-ratko-mladic-1993-w.jpg |thumb|right|General Ratko Mladić]]
Srebrenica-massakren var drapene på (anslagsvis) minst 7&nbsp;475<ref>[http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10071702 General dømt til livstid for folkemord] ''Verdens Gang'' 13. desember 2012.</ref>  - 8&nbsp;000 [[bosnjaker]] i juli 1995 i området i og rundt [[Srebrenica]] i [[Bosnia-Hercegovina]]. Bak massakren sto bosniskserbiske militærstyrker, inkludert den serbiske spesialstyrken «[[Skorpionene (Serbia)|Skorpionene]]» under kommando av [[general]] [[Ratko Mladić]]. Srebrenica-massakren blir betegnet som det største massemordet i europeisk etterkrigshistorie. Mladić og flere andre bosniskserbiske offiserer er blitt tiltalt og dømt for krigsforbrytelser, bl.a. for [[folkemordet på bosniske muslimer]] ved [[det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia]]. Tribunalet har konkludert med at massakren var et [[folkemord]].<ref>{{Kilde www| utgiver=ICTY| forfatter=ICTY| utgivelsesdato=02.08.2001| tittel= Prosecutor v. Radislav Krstic - Trial Chamber I - Judgment - IT-98-33 [2001]| url= http://worldlii.org/int/cases/ICTY/2001/8.html#IIIG| besøksdato= 28.02.2007| kommentar=Punkt 539 i tiltalen mot Radislav Krstić}}</ref><ref>{{kilde www
| url=http://www.icty.org/x/cases/karadzic/tjug/en/160324_judgement.pdf
| tittel=PROSECUTOR v. RADOVAN KARADŽIĆ
| utgiver=[[Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia|ICTY]]
| dato=24. mars 2016
| besøksdato=15. desember 2017
| språk=Engelsk
}}</ref><ref>{{kilde www
| url=http://www.icty.org/x/cases/karadzic/tjug/en/160324_judgement.pdf
| tittel=PROSECUTOR v. RATKO MLADIĆ
| utgiver=ICTY
| dato=22. november 2017
| besøksdato=15. desember 2017
| språk=Engelsk
}}</ref>

16. april 1993 vedtok [[FNs sikkerhetsråd]] resolusjon 819<ref>{{Kilde www| utgiver=FN| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel= FN-resolusjon 819| url= http://daccess-ods.un.org/access.nsf/Get?Open&DS=S/RES/819%20(1993)&Lang=E&Area=UNDOC| besøksdato= 28.02.2007| kommentar=}}</ref> og erklærte at «alle parter og andre innblandet skal behandle Srebrenica og omegn som et sikkert område som skal være fritt for væpnede angrep og fiendtlige aksjoner». Til tross for dette ble nesten 8&nbsp;000 bosnjaker drept, mye fordi FN-soldatene var i kraftig mindretall.