Redigerer Blomsterplanter (avsnitt)

=== Historisk klassifikasjon ===
[[Carl Linnaeus|Carl von Linnés]] inndeling av blomsterplantene var etter hans [[seksualsystem]] som i hovedsak baserte seg på antall pollenbærere og hvordan disse var organisert. 23 av Linnes 24 klasser besto av blomsterplanter (og nakenfrøete). Linnes system var et kunstig system og selv om det er enkelt å klassifisere arter i rett klasse, gir dette liten informasjon om slektskap og felles egenskaper. 

En innflytelsesrik klassifikasjon var [[Engler-systemet]]<ref name="Engler_Diels_1936" /> fra slutten av 1800-tallet. Her deles blomsterplantene inn i de to klassiske gruppene: tofrøbladete og enfrøbladete. Disse gruppene behandles som klasser og deles inn i en rekke ordner og familier. Disse store gruppene er i utstrakt bruk fortsatt, f.eks. er alle florabøker inndelt i disse store gruppene

Mot slutten av 1900-tallet var det to toneangivende systemer, oppkalt etter opphavsmennene: [[Cronquist-systemet|Cronquist]] og [[Takhtajan-systemet|Takhtajan]]. I tillegg fantes det flere andre systemer utviklet av blant annet Dahlgren, Thorne og Reveal. Cronquist og Takhtajan behandlet blomsterplanene som en [[phylum|divisjon]] (phylum) med to [[Klasse (biologi)|klasser]] (classis): [[Tofrøbladete planter|tofrøbladete]] og [[Enfrøbladete planter|enfrøbladete]]. Disse klassene deles så inn i [[Klasse (biologi)|underklasser]] (subclassis), henholdsvis 17 hos Takhtajan og 11 hos Cronquist i de seinere utgavene. De to systemene er releativt like, men Takhtajan praktiserte en sterkere inndeling og opererte dermed med flere underklasser, [[Orden (biologi)|ordner]] og [[Familie (biologi)|familier]]. Målet for systemene var at klassifikasjonen skulle avspeile evolusjonen som hadde funnet sted og målet var et naturlig system som reflekterte slektskapstreet. Imidlertid var metodene som var tilgjengelig observasjon av ulike trekk ved plantene, makroskopiske, mikroskopiske, kjemiske osv. og resultatet var i varierende grad resultat av subjektive vurderinger og botanisk skjønn.