Redigerer Blodveien (avsnitt)

===Underernæring og rangorden===
De to leirene i Botn var så simpelt bygget at snø føk inn i fangenes senger. Dagsrasjonene var meget små, og en tidligere fange beskriver matforsyningene slik: «Typisk delte 4 eller 5 mann ett brød, 50 mann delte 1/2&nbsp;kg margarin og 100 mann delte 1&nbsp;kg pølser. Daglig ble det servert 1/2 liter suppe til hver.»<ref name="NC55"/> Arbeidsøktene var på 14&nbsp;timer.<ref>[[#CJ|Cveja Jovanović: ''Flukt til friheten '' side 31.]]</ref> Sanitære forhold var ytterst mangelfulle, fangene hentet vaske- og [[drikkevann]] fra åpne renner i leiren. Rennene hadde ofte tilsig fra [[avtrede]].<ref>[[#OD|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 11.]]</ref>

Motsetninger mellom kroater og serbere ble utnyttet av SS-vaktene.{{efn|Det var store indre konflikter i [[Kongeriket Jugoslavia]] under andre verdenskrig der etniske grupper stod mot hverandre. Kongeriket Jugoslavia var ett av mange små land som tilhørte [[Aksemaktene]], og altså var på tysk side i krigen. I denne staten var kroatene ledende politisk, men senere brøt serberne ut og [[Den uavhengige staten Kroatia]] ble dannet.}} Noen få utvalgte kroater fikk de mer privilegerte stillingene som «[[kapo]]er». Kapo-systemet var vanlig i nazistenes [[konsentrasjonsleir]]er.<ref name="NP41">[[#NP|Nils Parelius: ''Tilintetgjørelsesleirene for jugoslaviske fanger'' side 41.]]</ref> Kapoene fikk mer mat enn de greide å spise selv. Dermed begynte handel med mat, der den mette selger sin supperasjon og får igjen en halv brødrasjon fra de som fra før har lite. En tidligere fange fortalte på haltende norsk om forskjellen på matinntaket til kapoene og resten av krigsfangene: «Mellom disse var det flere som var så feite at de veide over 100&nbsp;kg, mens størstedelen var under 50&nbsp;kg».<ref name="NC55"/>