Redigerer Biom (avsnitt)

=== Tropisk regnskog ===
De fleste [[Tropisk regnskog|tropiske regnskoger]] ligger mellom 10° sør og nord for ekvator i [[Sørøst-Asia]], [[Vest-Afrika]] og [[Sør-Amerika]]. Utenfor dette beltet rundt ekvator finner en tropisk regnskog i [[Mellom-Amerika]], [[Mexico]], det sørøstlige [[Brasil]], den østlige delen av [[Madagaskar]], sørlige delen av [[India]] og det nordøstlige [[Australia]].{{sfn|Molles & Sher|2019|p=19–21}} De tropiske regnskogene ligger i regioner som er varme og har mye nedbør året rundt. Været skifter svært lite over året og middeltemperaturen er 25–27&nbsp;°C. Nedbøren er typisk i området 2000–4000&nbsp;mm, og mindre enn 100&nbsp;mm i løpet av en måned er lite.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=19–21}}

Jordsmonnet i regnskog er ofte næringsfattig, surt, tynt og har lite organiske materiale. Typisk er det mer næring i levende materiale enn i selve jorden. Årsaken til dette er at kraftig nedbør vasker næringsstoffer på skogbunnen vekk og at varmen fører til hurtig nedbryting. Sopp, bakterier og andre nedbrytere sørger for at dødt materiale fra planter og dyr brytes hurtig ned, dermed oppstår det høy produktivitet. I noen regnskoger er jorden mer næringsrik, spesielt langs med elver.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=19–21}}{{sfn|Fimreite|1997|p=177–179}}

Primærproduksjonen i en regnskog er den høyeste av alle økosystemer på landjorden. Regnskog domineres av trær med en gjennomsnittshøyde på 40 m, men noen blir helt opp til 80 m. De høye trekronene med sitt bladverk gir et tak over den mindre tette underskogen, hvor det dannes et romlig volum opplyst av grønnaktig lys. Fordi trekronene absorberer så mye av lyset er vegetasjonen på skogbunnen lite utviklet. Plantene på skogbunnen er omtrent uten unntak [[eviggrønn]]e, med læraktige mørkegrønne blader. Det vokser svært mange arter av trær, og et hektar (100×100 m) kan inneholde opptil 300 forskjellige treslag. På de kraftige trærne vokser det også en rekke mindre [[klatreplante]]r, som fester seg og slynger seg oppover.{{sfn|Fimreite|1997|p=177–179}}{{sfn|Molles & Sher|2019|p=19–21}}

[[Fil:CSIRO ScienceImage 3731 Tropical rainforest canopy with palms and ferns near Cairns QLD.jpg|mini|Toppen av tærne i en regnskog i [[Australia]] {{byline|Willem van Aken}}]]

Den store energiomsetningen i en regnskog gir også næring til en stor mengde [[Konsument (biologi)|konsumenter]], blant annet tusenvis av insektarter. Bare på et tre alene kan det være flere tusen insektarter. Regnskogen danner komplekse økosystemer, for eksempel kan en finne planter som bare kan eksistere sammen med spesielle sopparter, som videre er avhengig av insekter eller fugler for pollinering og dyr som sprer frøene. Artsdominans, det vil si at noen få arter er spesielt fremherskende, kan også opptre, men da er det mest snakk om familiedominans. På [[Borneo]] er for eksempel arter av familien [[Dipterocarpaceae]] dominerende treslag, med opptil 90 % andel.{{sfn|Fimreite|1997|p=177–179}}{{sfn|Molles & Sher|2019|p=19–21}}

Dyrelivet i regnskogene er også svært omfattende. I [[Amazonasregnskogen|Amazonas]] regner en med at rundt 30 % av alle verdens fuglearter holder til. Dyrene har tilholdssted inndelt i forskjellige sjikt, slik at mange arter holder til hele sitt liv i trærne. Typisk er det mange fugler og insekter i trekronene, mens det lengre ned i trærne finnes [[Primater|aper]], [[dovendyr]] og mindre [[Predasjon|rovdyr]]. Dyrelivet på bakken er mindre mangfoldig, men her lever en del arter av [[gnagere]], [[villsvin]], [[maursluker]] og [[antiloper]].{{sfn|Fimreite|1997|p=177–179}}