Redigerer Biogeokjemisk kretsløp (avsnitt)

=== Vannets kretsløp ===
{{hoved|Vannets kretsløp}}
[[Fil:Vannkretsløpet.jpg|mini|Vannets kretsløp. {{byline|United States Geological Survey|Illustrasjon}}]]

Det meste av vannet på jorden finnes i havet. På grunn av solens energitilførsel til jordsystemet fordamper vannet og stiger opp i atmosfæren, hvor det blir til skyer. Skyene føres med vindene og kommer inn over landjorden, hvor vannet faller ned som nedbør. Rundt 30 % av solenergien som kommer inn mot jorden går med til å drive vannets kretsløp.{{sfn|Taksdal|1996|p=29–32}} Vannets kretsløp er det raskeste av alle de biogeokjemiske kretsløpene. I tillegg er det den syklusen som setter mest masse i bevegelse.{{sfn|Smil|2002|p=124}} Alt vannet på jorden bruker 2800 år på ett omløp i kretsløpet, mens det tar 5 millioner år før alt vannet har deltatt i fotosyntesen en gang.{{sfn|Chernyshenko|2008|p=177–178}}

Havet er vannets desidert største reservoar på jorden, hvor 96,5 % av alt vann blir lagret. Havet står for 86 % av all fordampning av vann og 78 % av alt vann som faller som nedbør havner i havet.{{sfn|Smil|2002|p=124–128}} Omtrent 1,7 % av alt vann lagres som is og snø og en tilsvarende andel lagres som grunnvann.{{sfn|Smil|2002|p=128–130}}

Utveksling av vann mellom atmosfæren og jordoverflaten skjer hovedsakelig via nedbør og fordampning.{{sfn|Fimreite|1997|p=35–37}} [[Evapotranspirasjon]], det vil si at vann fordamper ut fra plantenes blader, sørger for at det også går en vei med vann fra biota til atmosfæren. Så mye som 10 % av alt vann tilført atmosfæren skjer på denne måten.{{sfn|Smil|2002|p=123–124}} En meget liten del av vannet tas opp av planter og dyr og blir del av økosystemene. Fordeling av nedbør på jorden er bestemt av atmosfærens sirkulasjonsmønstre. Passatvindene fra kjølige regioner mot ekvator transporterer fuktighet som gir store nedbørsmengder ved ekvator. Derimot er det et belte nord og sør for ekvator med der fuktighet blir tatt opp og nedbøren er lav. Eksempler på slike tørre områder er Sør-California, Mexico, Chile og deler av Afrika. Ytterligere nord og sør for disse tørre beltene finnes nedbørrike regioner.{{sfn|Fimreite|1997|p=35–37}}

Levende organismer tar opp vann på forskjellige måter. Et grunnleggende kretsløp går ut på at planter tar opp vann via røtten og fører det opp til bladene hvor fotosyntesen foregår. Vannet går videre gjennom næringskjedene når dyr spiser plantene, selv om dyr også drikker vann direkte. Vann er også et sluttprodukt av ånding som skjer hos både planter og dyr.{{sfn|Taksdal|1996|p=29–32}}

Vann i seg selv er et nødvendig stoff for alle levende organismer, men vannets kretsløp er viktig også fordi det er et transportmiddel for mange andre næringsstoffer. Et eksempel er plantene der vann ikke bare er viktig som ingrediens i fotosyntesen, men også transporterer næringsstoffer og produktene fra fotosyntesen. Et annet eksempel er elver som fører med seg næringsstoffer. Vannkretsløpet er også transportåre for forurensning som skader økosystemene.{{sfn|Taksdal|1996|p=29–32}} Enda en rolle vann har, er ved transport og lagring av energi. Det er store energimengder som frigjøres ved isdanning eller som blitt tatt opp ved fordampning. Dermed virker vannet på jorden til å dempe ut temperatursvingninger ved varierende solstråling.{{sfn|Fimreite|1997|p=35–37}}