Redigerer Bevegelsesapparatet (avsnitt)

==Thorax==
Brystkassen består av 12 brystvirvler, 12 ribben – costae, og brystbeinet – sternum. Hvert ribbein danner to atskilte synovialledd med den tilhørende ryggvirvlene, ett på ventralsiden av tverrtaggen og ett på siden av virvellegemet. Kraftige ligamenter omkring disse leddene sørger for at brystkassen er tilstrekkelig stiv men samtidig noe bevegelig. 
Sternum er en plateformet, avlang knokkel som ligger fortil i midtlinjen. De 7 øverste ribbeina fester seg til sidekantene av sternum, mens 8., 9. og 10. ribbein fester seg til 7. ribbein ved hjelp av skråstilte bruskforbindelser. Sett forfra danner 10. ribbein en bue på hver side – kostalbuen.
11. og 12. ribbein er ikke forbundet med de andre ribbeina eller sternum. 
Den øverste kanten av sternum danner nedre begrensning av halsgropen. På hver side av halsgropen har sternum et synovialledd med kragebeinet – clavicula, som i sin tur står i forbindelse med skulderbladet – scapula.  
Interkostalmusklene er de egentlige brystmusklene som fyller mellomrommet mellom ribbeina og diafragma. Brystmusklene er inspirasjonsmuskler, men bidrar ikke til å holde overkroppen oppreist. 

Halsen begrenses oppover av underkjeven og nedover av høyre kant av sternum, kragebeina og det øverste ribbeinet. Foran i midtlinjen ligger strupehodet. Den kraftigste muskelen er den skrå halsmuskelen – musculus sternocleidomastoideus. Denne går oppover og bakover fra høyre kant av sternum og tilhørende deler av kragebeinet til øreknuten, rett bak øremuslingen. Ved dobbeltsidig sammentrekning går hodet frem og tilbake – vi nikker. Ensidig muskelarbeid fører til at hodet roteres. 

I en liten fure rett under hvert ribben går interkostalnerven – n. intercostalis, sammen med en arterie og en vene med tilsvarende navn. Interkostalnervene stammer fra spinalnervene i brystregionen, mens arteriene er grener fra aorta descendens. 
Aortabuen ligger i brysthulen, i nivå med andre ribbein, og gir opphav til tre store arterier. Den ene av disse, a. carotis communis deler seg og gir opphav til aa. subclavia. Rett bak denne ligger armnervefletningen – plexus brachialis. Denne dannes av spinalnervene fra virvelsøylens nederste nakkesegmenter og øverste brystsegmenter. Nedenfor plexus brachialis ligger lungetoppen.  

[[Nervus phrenicus]] kommer fra nerveflettverket i nakkeområdet og følger de store årene på halsen ned i brysthulen hvor den legger seg tett inntil hjertet.
[[10. hjernenerve]] – [[nervus vagus]], inneholder hovedsakelig parasympatiske nervefibre til fordøyelsesorganene, går også sammen med de store årene på halsen. 
[[11. hjernenerve]] – [[nervus accessorius]] går ikke ned i brysthulen, men forblir i halsregionen og innerverer blant annet den skrå halsmuskelen. 
Mellom musklene, årene og nervene på halsen ligger det spredt en rekke lymfeknuter. 

Bekkenet – pelvis, består av korsbeinet som er forbundet med de to hoftebeina – os coxae. Disse bøyer seg forover og møtes i midtlinjen hvor de danner bekkenet. Hvert hoftebein består av tre separate knokler som vokser sammen i barneårene.
*Tarmbeinet – [[os ilium]], ligger som en flat, skålformet plate inn mot korsbeinet. Den øverste kanten, hoftekammen, ender fortil i en tydelig spiss.
*Underlivsbeinet – [[os pubis]], går som en kraftig bjelke fra tarmbeinet og mot midtlinjen. Her møter den en tilsvarende knokkel fra motsatt side i en bruskforbindelse, symfysen. 
*Sittebeinet – [[os ischii]], er også forbundet med tarmbeinet og danner en kraftig bue under underlivsbeinet. Disse to knoklene avgrenser en ringformet åpning, [[foramen obturatorium]], som er dekket av en bindevevsmembran. 

På utsiden av hoftebeinet danner møtestedet for de tre knoklene en markert skålformet struktur, hofteskålen – [[acetabulum]]. Denne danner leddflaten mot lårbeinet. Bekkenet sørger for å overføre overkroppens tyngde til beina når man er i stående stilling. Hofteskålen er kraftig bygd, det samme gjelder leddforbindelsen mellom korsbeinet og tarmbeinet, [[iliosakralleddet]], som er forsterket med tallrike ligamenter. 
Lyskebåndet – [[ligamentum inguinale]], går fra den fremre hoftespissen på tarmbeinet ned mot underlivsbeinet ved symfysen. 
Korsbeinet og de to tarmbeina danner en vid, tallerkenformet struktur – det store bekken. Bekkeninngangen er den store åpningen i midten, denne leder ned til et mindre hulrom, det lille bekken. 
På undersiden danner sittebeina, halebeinet og tilhørende ligamenter enda en åpning, bekkenutgangen.