Redigerer Berwick-upon-Tweed (avsnitt)

=== Berwick-dialekten ===
Den lokale tale i Berwick-upon-Tweed deler mange trekk med både andre landsens [[dialekt]]er i [[Northumberland]] og [[skotsk|østsentrale skotsk]] som blant annet [[Robert Burns]] snakket.<ref>[http://www.dsl.ac.uk/INTRO/map.php?num=2 «Snd Maps»] {{Wayback|url=http://www.dsl.ac.uk/INTRO/map.php?num=2 |date=20120524092925 }}. ''Dsl.ac.uk''.</ref><ref>[http://www.dsl.ac.uk/INTRO/intro2.php?num=16 «Snd Introduction»]  {{Wayback|url=http://www.dsl.ac.uk/INTRO/intro2.php?num=16 |date=20120612121445 }}. ''Dsl.ac.uk''.</ref> I [[1892]] delte lingvisten [[Richard Oliver Heslop]] Northumberland inn i fire dialektsoner og plasserte Berwick-dialekten i den nordlige regionen av Northumberland, et område som strakte seg fra Berwick og ned til elven [[Coquet (elv)|Coquet]].<ref>Simmelbauer, Andrea (2000): ''The Dialect of Northumberland: A Lexical Investigation''. Carl Winter, ISBN 978-3-8253-0934-3, s. 17.</ref> Likeledes klassifiserte Charles Jones (1997) dialekten som «overveiende nord-northumbrisk» med «noen få trekk delt med [[skotsk]]».<ref>Jones, Charles (1997): ''The Edinburgh History of the Scots Language''. Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 978-0-7486-0754-9, s. 512</ref>

Trekk fra denne dialekten inkluderer «northumbrisk skarring», en særskilt uttale av bokstaven R som historisk er vanlig for mange dialekter i [[Nordøst-England]];<ref>Stockwell, Peter; Mullany, Louise; Llamas, Carmen, red. (2006): ''The Routledge Companion to Sociolinguistics''. Routledge, ISBN 978-0415338509, s. 7.</ref> og dominerende ikke-rotisk: eldre talere tenderer til å være noe rotisk (rotisk konsonant er et samlebegrep for r-lyd og r-farget språklyd), mens yngre talere er gjennomgående ikke-rotisk.<ref>Stockwell, Peter; Mullany, Louise; Llamas, Carmen, red. (2006): ''The Routledge Companion to Sociolinguistics''. Routledge, ISBN 978-0415338509, s. 8. Sitat: «Non-rhoticity appears to be (near-)categorical for all speakers. Even the eldest speaker uses non-rhotic pronunciations almost 90 per cent of the time. These data suggest, then, that Berwick English is now effectively established as a non-rhotic variety, and has thereby converged on mainstream [[Engelsk engelsk|English English]].»</ref><ref>Llamas, Carmen; Watt, Dominic (3. april 2008): [http://www.meertens.knaw.nl/ss17/contributions/abstract.php?paperID=560 «Rhoticity in four Scottish/English border localities»]. Sitat: «could be argued on the basis of the data in Watt (2006) that Berwick English is increasingly convergent with other non-rhotic English varieties in northern England, and increasingly divergent from Scottish varieties with which it has traditionally shared numerous properties.»</ref>

En [[sosiologi]]sk studie av den engelsk-skotske grense utført i [[2000]] fant ut at lokale ved [[Alnwick]], 48&nbsp;km sør av Berwick, assosierte dialekten i Berwick med skotsk innflytelse. Omvendt, de fra [[Eyemouth]] i Skottland, 14&nbsp;km nord av Berwick, klassifiserte bestemt dialekten i Berwick som engelsk, og videre som «northumbrisk eller geordie».<ref>Llamas, Carmen; Watt, Dominic (2010): ''Language and Identities''. Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 978-0-7486-3577-1, s. 230</ref>