Redigerer Bernard Williams (avsnitt)

=== Tilnærming til moralfilosofi ===
[[Fil:Portrait of Friedrich Nietzsche.jpg|thumb|150px|[[Friedrich Nietzsche]] (1844–1900). Williams sa at han ønsket å sitere ham hvert tyvende minutt.<ref name="OGrady" />|alt=Et sideportrett av en mann i 40-årene. Han har en tykk, strittende bart, en fremtredende nese og et bestemt blikk. Han er kledd i en grå jakke med et gammeldags slips og skjorte.]]
I ''Morality: An Introduction to Ethics'' (1972) skriver Williams at «mens moralfilosofi vanligvis har vært tomt og kjedelig... har nåværende moralfilosofi funnet en særegen måte å være kjedelig på, ved å ikke diskutere emner overhodet».<ref group="fn">«whereas most moral philosophy at most times has been empty and boring... contemporary moral philosophy has found an original way of being boring, which is by not discussing issues at all.»</ref><ref name="OGrady" /> Williams ønsket at studiet av moral skulle være levende og spennende. Han ønsket også å finne en moralfilosofi som var ansvarlig for psykologi, historie, politikk og kultur. I hans avvisning av moral som en «merkelig institusjon»,<ref group="fn">Her snakket Williams om moral som et diskret og adskillelig område av menneskelig tenkning.</ref> har enkelte funnet likhetstrekk med den tyske 1800-tallsfilosofen [[Friedrich Nietzsche]]. Selv om Williams opprinnelig anså Nietzsche som en simpel reduksjonist, kom han senere til å beundre ham, og uttalte en gang at han ønsket å sitere ham hvert tyvende minutt.<ref name="OGrady" />

Selv om Williams’ forakt for reduksjonisme kunne få ham til å fremstå som en [[verdirelativisme|verdirelativist]], mente han at moralske begrep kunne være «[[tykt konsept|tykke]]» eller «tynne». Han hevdet at ord som «feiging», «løgn», «brutalitet» og «takknemlighet» er tykke konsepter som gir medlemmer av en gitt kultur etisk kunnskap om hvilke omstendigheter ordene gjelder i og i hvilke de ikke gjelder i. Dette var ifølge filosofen [[Timothy Chappell]] det nærmeste Williams kom lingvistisk analyse. Williams sa selv en gang at «hvis man vil ha fokus på språk, bør man fokusere på større deler av det».<ref name="Chappell" />