Redigerer Barbra Streisand (avsnitt)

=== 1973–1979: ''Våre beste år'' og forsøk på rock og disco ===
I 1973 ga hun ut [[Barbra Streisand…and Other Musical Instruments|et nytt album]] i forbindelse med den femte TV-spesialen ''[[Barbra Streisand…and Other Musical Instruments (TV-spesial)|Barbra Streisand…and Other Musical Instruments]]''. Albumet solgte dårlig og ble Streisands minstselgende plate noensinne.{{Sfn|Santopietro|2007|s=76}} TV-spesialen ble sendt 2. november 1973 og fikk lave seertall og dårlig kritikk. Dette ble Streisands siste TV-program under kontrakten med [[CBS]].{{Sfn|Spada|1995|s=310}} Det året hadde hun også hovedrollen i den romantiske dramafilmen ''[[Våre beste år]]''. Den handler om et kjærestepar (Streisand og [[Robert Redford]]) som prøver å holde sammen til tross for motstridende interesser og politiske syn. Streisand fikk god kritikk for rolletolkningen og ble nominert til en [[Golden Globe]], en [[British Academy Film Awards|BAFTA-pris]] og en [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]].{{Sfn|Santopietro|2007|s=79}}<ref name="gg" /><ref name="bafta" /> ''[[Variety]]'' roste Streisands «overlegne dramatiske allsidighet», mens [[Roger Ebert]] skrev at «hun er den smarteste, kjappeste kvinnelige skuespilleren i dag. [Hun] bebor rollefigurene sine med en voldsom energi, men kan likevel være rørende sårbar.»<ref>{{Cite news|url=http://variety.com/1972/film/reviews/the-way-we-were-2-1200422897/|title=Review: ‘The Way We Were’|accessdate=14. februar 2016|publisher=[[Variety]]|date=1973}}</ref><ref>{{Cite news|author=[[Roger Ebert|Ebert, Roger]]|url=http://www.rogerebert.com/reviews/the-way-we-were-1973|title=The Way We Were|accessdate=14. februar 2016|work=[[Chicago Sun Times]]|date=17. oktober 1973}}</ref>

[[Fil:Barbra Streisand 2 Allan Warren.jpg|mini|Streisand under opptaket av TV-spesialen ''[[Barbra Streisand…and Other Musical Instruments (TV-spesial)|Barbra Streisand…and Other Musical Instruments]]'' i 1973.{{Byline|Allan Warren}}]]

Hun fikk også god kritikk for å synge filmlåten «[[The Way We Were (sang)|The Way We Were]]», som vant [[Oscar for beste sang]] i 1974. Streisand spilte også inn sin egen versjon for studioalbumet ''[[The Way We Were (album)|The Way We Were]]''. Den besto av seks sanger som ble spilt inn i 1970 for et skrinlagt album som skulle hete ''The Singer'', samt låter fra TV-spesialen ''[[The Belle of 14th Street]]''.{{Sfn|Spada|1995|s=307}} To av låtene som ikke ble med i ''The Way We Were'', ble senere utgitt på samlealbumet ''[[Just for the Record...]]'' i 1991. Albumet gikk til toppen av [[Billboard 200|USAs albumliste]] og solgte til to platinaplater med to millioner solgte eksemplarer.<ref name="RIAA" /> Streisands versjon av «The Way We Were» ble kåret til «årets popsingel» av musikkmagasinet ''[[Billboard]]'', som senere også kåret den til musikkhistoriens 90. beste sang.<ref>{{Cite web|url=http://www.billboard.com/bbcom/specials/hot100/charts/top100-titles-90.shtml|title=The Billboard Hot 100 All-Time Top Songs (90-81)|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080929032005/http://www.billboard.com/bbcom/specials/hot100/charts/top100-titles-90.shtml|archivedate=29. september 2008|work=[[Billboard]]|accessdate=18. februar 2016}} {{Kilde www |url=http://www.billboard.com/bbcom/specials/hot100/charts/top100-titles-90.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-06-22 |arkiv-dato=2008-09-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080913210027/http://www.billboard.com/bbcom/specials/hot100/charts/top100-titles-90.shtml |url-status=unfit }}</ref>{{Sfn|Spada|1995|s=307}} Det ble også artistens første singel som nådde toppen av [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]].{{Sfn|Spada|1995|s=306}}

I løpet av 1974 og 1975 slapp hun to studioalbum og spilte i to filmer. Musikkalbumet ''[[ButterFly]]'' inneholdt Streisands vri på moderne popsanger, blant annet fra artister som [[David Bowie]], [[Bob Marley]] og [[Buck Owens]].{{Sfn|Pohly|2000|s=74}} Platen ''[[Lazy Afternoon]]'' var en blanding av [[standardrepertoar|standardmusikk]], [[popmusikk|pop]] og [[disco]], og singelen «Shake Me, Wake Me (When It's Over)» markerte Streisands første forsøk på discomusikk.{{Sfn|Santopietro|2007|s=33}}<ref>{{Cite web|url=http://barbra-archives.com/record/singles/shake_me.html|title=Shake Me, Wake Me (When It's Over) / Widescreen (# 3-10272)|work=Barbra Streisand Archives|accessdate=19. februar 2016|archive-date=2015-09-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20150920031438/http://barbra-archives.com/record/singles/shake_me.html|url-status=yes}}</ref> Hun spilte en husmor i komedien ''[[Ikke tråkk i salaten]]'' (1974) og ble nominert til en Golden Globe for arbeidet med ''[[Funny Lady]]'' (1975).<ref name="gg" /> ''Funny Lady'' var oppfølgeren til ''[[Funny Girl (film)|Funny Girl]]'' og tok for seg [[Fanny Brice]]s ekteskap med låtskriveren Billy Rose.{{Sfn|Santopietro|2007|s=81}} TV-spesialen ''Funny Girl to Funny Lady'' gikk på [[American Broadcasting Company|ABC]] for å promotere filmen, og inntektene gikk i hovedsak til veldedighet for [[Special Olympics]].{{Sfn|Spada|1995|s=333-334}}

I 1976 produserte hun rockemusikalen ''[[En stjerne blir født (1976)|En stjerne blir født]]'' for [[First Artists]], en nyinnspilling av to filmer med samme tittel. Streisand spilte også hovedrollen som sangeren Esther Hoffman, som blir forelsket i en avdanka rockestjerne. Hun fikk blandet kritikk for rolletolkningen. Roger Ebert mente hun var et feil valg for rollen, mens ''[[Variety]]'' skrev at det var Streisands beste filmarbeid til da.<ref>{{Cite web|url=http://www.rogerebert.com/reviews/a-star-is-born-1976|title=A Star Is Born|work=[[Chicago Sun Times]]|author=[[Roger Ebert|Ebert, Roger]]|accessdate=19. februar 2016|date=24. desember 1976}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://variety.com/1975/film/reviews/a-star-is-born-5-1200423771/|title=Review: ‘A Star Is Born’|work=[[Variety]]|accessdate=19. februar 2016|date=Desember 1976}}</ref> Hun samarbeidet med [[Paul Williams (låtskriver)|Paul Williams]] om å skrive sangen «[[Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)]]» til filmen. Streisand vant tre [[Golden Globe]]s for arbeidet, samt [[Oscar for beste sang]] for «Evergreen».{{Sfn|Santopietro|2007|s=197}} Hun ble den første kvinnen som vant en Oscar for å komponere en låt.<ref name="oscar">{{Cite news|url=http://www.oscars.org/collection-highlights/all/barbra-streisand|title=Barbra Streisand|accessdate=19. februar 2016|publisher=[[Academy of Motion Picture Arts and Sciences]]}}</ref> Sangen vant også [[Grammy Award]]s for beste sang og beste kvinnelige vokalprestasjon.{{Sfn|Santopietro|2007|s=35}}

Hun slapp studioalbumet ''[[Classical Barbra]]'' i februar 1976. Den inneholdt klassiske sanger som ble komponert av europeiske komponister, og sangene ble sunget på ulike språk.{{Sfn|Santopietro|2007|s=33}} Det året fikk Streisand også en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].<ref>{{Cite web|url=http://mentalfloss.com/article/61545/25-fun-facts-about-hollywood-walk-fame |title=25 Fun Facts About the Hollywood Walk of Fame|author=Jennifer M. Wood|date=9. februar 2015|publisher=Mental Floss|accessdate=22. juni 2016}}</ref> I juni 1977 ble ''[[Superman (album)|Superman]]'' utgitt, som blant annet inneholdt hitlåten «My Heart Belongs to Me» og duetten «New York State of Mind» med [[Billy Joel]].{{Sfn|Santopietro|2007|s=35}} Musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' kalte ''Superman'' artistens beste album på lenge, men mente at den manglet fokus og hadde et «kjøpesenterpreg» over seg.<ref>{{Cite web |url=http://www.rollingstone.com/artists/barbrastreisand/albums/album/108122/review/5944239/streisand_superman |title=Rolling Stone Review-Streisand Superman |author=Dave Marsh |date=11. august 1977 |publisher=''[[Rolling Stone]]'' |accessdate=19. februar 2016 |url-status=bot: unknown |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070117033347/http://www.rollingstone.com/artists/barbrastreisand/albums/album/108122/review/5944239/streisand_superman |archivedate=2007-01-17 }} {{Kilde www |url=http://www.rollingstone.com/artists/barbrastreisand/albums/album/108122/review/5944239/streisand_superman |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-06-22 |arkiv-dato=2007-01-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070117033347/http://www.rollingstone.com/artists/barbrastreisand/albums/album/108122/review/5944239/streisand_superman |url-status=yes }}</ref>

Platen ''[[Songbird (album)|Songbird]]'' ble sluppet i mai 1978, og solgte til platina i USA.{{Sfn|Santopietro|2007|s=197}} På albumet sang hun en versjon av låten «[[You Don't Bring Me Flowers]]», som først hadde blitt spilt inn av [[Neil Diamond]]. Plateselskapet [[Columbia Records]] slapp en duettversjon av låten med Streisand og Diamond i 1978. Den gikk til toppen av [[Billboard Hot 100|singellisten i USA]].<ref>Whitburn, Joel (1996). ''The Billboard Book of Top 40 Hits'', 6. utg. (Billboard Publications)</ref> Filmprodusenten Jon Peters, som var sammen med Streisand på den tiden, spurte henne om å spille hovedrollen i thrilleren ''[[Eyes of Laura Mars]]''. Hun takket nei fordi hun ikke likte den voldelige tonen i filmen, men var likevel interessert i å synge filmlåten «Prisoner (Love Theme from Eyes of Laura Mars)».<ref>{{Cite web|url=http://www.tcm.com/this-month/article.html?id=650698%7C651434|title=Eyes of Laura Mars|work=[[Turner Classic Movies]]|accessdate=21. februar 2016|author=Richard Harland Smith}}</ref>{{Sfn|Pohly|2000|s=85}} Samlealbumet ''[[Barbra Streisand's Greatest Hits Vol. 2]]'' ble utgitt i november 1978 og solgte til fem platinaplater i USA.<ref>{{Cite press release|url=http://www.riaa.com/news/newsletter/press1999/111099.asp |title=The American Recording Industry Announces its Artists of the Century |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070514091340/http://www.riaa.com/news/newsletter/press1999/111099.asp |date=10. november 2009 |archivedate=2007-05-14 |publisher=Recording Industry Association of America |url-status=dead }}</ref>

I 1979 spilte hun en forretningskvinne som prøver å tjene penger på en avdanka bokser i komedien ''[[Én midt i trynet]]''. Hun sang filmlåten «The Main Event», som vant publikumsprisen [[People's Choice Award]] i 1980.<ref>{{Cite web|url=http://www.peopleschoice.com/pca/awards/nominees/?year=1980|title=People's Choice Awards 1980|work=[[People's Choice Award]]s|accessdate=22. februar 2016}}</ref> Hun var i utgangspunktet usikker på å prøve seg på [[dansepop]] igjen, men ble overbevist da sønnen hennes oppfordret henne.{{Sfn|Spada|1995|s=385}} Det året slapp hun også [[konseptalbum]]et ''[[Wet]]'' med «vann» som rød tråd.{{Sfn|Santopietro|2007|s=37}} Musikkalbumet fikk blandet kritikk, men solgte likevel til platina i USA.{{Sfn|Santopietro|2007|s=197}} Den store slageren fra albumet var «[[No More Tears (Enough Is Enough)]]», en discoduett med [[Donna Summer]].{{Sfn|Santopietro|2007|s=37}} Duetten var egentlig to låter som ble slått sammen til én for å passe inn i konseptet.{{Sfn|Spada|1995|s=388}} Sangen lå på 1.-plass i USA og på 3.-plass på [[VG-lista]] i Norge.{{Sfn|Spada|1995|s=389}}<ref>[http://lista.vg.no/artist/barbra-streisand-donna-summer/singel/no-more-tears/3199 No More Tears] på [[VG-lista]]. Besøkt 22. februar 2016.</ref>