Redigerer Bøyg (avsnitt)

==Annen bruk av navnet Bøygen==
*Da ''Illustreret norsk Konversationsleksikon'', bind II, utkom ble professor folkloristikk, [[Moltke Moe]], informert om at oppslagsordet «Bøigen» var forklart ved at den var «at opfatte som en personifikation af Langglupaaens (Mylinjes) nedre bugtede løb over det myrlendte strøg mellem Rondane og Atnesjøen ...» (Nyhuus red. 1908, sp. 29),<ref>Haakon Nyhuus (red) 1908: ''Illustreret norsk Konversationsleksikon''. Bind II: Kristiania: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).</ref> «Nei», svarte Moe, «det er så dumt at det kan bare [[Yngvar Nielsen]] ha skrevet». Oppslaget er usignert, men det viste seg å være forfatteren av en serie reisehåndbøker, professor Yngvar Nielsen, som hadde skrevet denne definisjonen.
*Bøygen har gitt navn til litteraturtidsskriftet [[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]], utgitt av studenter ved Universitetet i Oslo, og til [[Bøygen camping]]  nord for [[Vinstra]] i Nord-Fron kommune.<ref>[http://www.boygen.no/ Bøygen camping]</ref> 
*Skikkelsen har også gitt opphav til «Bøygenøl» som [[Atna Bryggeri]] har laget for [[Per Gynt AS]] på Vinstra, et arrangements- og utviklingsselskap for kultur og næringsliv i Gudbrandsdalen som blant annet står bak [[knutepunktfestival]]en [[Peer Gynt-stemnet]] og Spelet på Gålå. I [[2008]] søkte Per Gynt AS [[Patentstyret]] om varemerkebeskyttelse av flere kjente begreper fra Ibsens skuespill Per Gynt for å begrense bruken av ordene til egne kommersielle produkter og tjenester. Det private selskapet fikk dermed enerett til å bruke «Bøygen», «Anitra», «Juv» og «Verdensborgeren» som [[varemerke]]r.<ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2008/06/04/537205.html Dagbladet om Peer Gynt AS' enerett til Bøygen og andre Ibsen-ord 2008]</ref>