Redigerer Bølgekam (avsnitt)

=== Bølgeslag på skip og oppjekkbare innretninger ===
Bølger som slår over baugen på skip eller oppjekkbare innretninger som er under forflytning, kan gi svært høye lokale laster. Dersom skipet beveger seg mot bølgene vil relativhastigheten mellom bølgene og skipet bli større, og lastene øker.

Det er i Norge registrert en rekke skadetilfeller på offshore produksjonsskip.<ref>Ersdal, Gerhard, and Arne Kvitrud. "Green water on Norwegian production ships." The Tenth International Offshore and Polar Engineering Conference. International Society of Offshore and Polar Engineers, 2000.</ref> Bølger som skyller over dekket på et skip eller treffer dekket på en plattform kalles gjerne "grønn sjø". Den enkleste formen for analyser av sjø på skipsdekk er å bruke dambrudds-teorier. En antar da at en dam brister, og vannet renner inn over dekket på skipet. Andre metoder er også utviklet, men krever omfattende modellering og regnetid. En kan forebygge skader ved å øke høyde på skansekledningen i baugen og på sidene.

Bølgeslag mot baugen på skip kan gi svært høye lokale laster. En avrundet baug vil redusere lastene. En kan forebygge skader ved å forsteke på innsiden.

Det er flere eksempler på at bølger på dekk på oppjekkbare innretninger under tauing har gjort betydelig skade. Den mest alvorlige var dødsulykken på [[Kolskaya]] i 2011, og i Norge på havariet av [[West Gamma]] i 1990.

[[Sjøfartsdirektoratet]]s byggeforskrift<ref>Sjøfartsdirektoratet: Forskrift om bygging av flyttbare innretninger, § 10 - https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1987-09-04-856.</ref> og [[Petroleumstilsynet]]s innretningsforskrift<ref name="ptil.no">Petroleumstilsynet: FORSKRIFT OM UTFORMING OG UTRUSTNING AV INNRETNINGER MED MER I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN, § 11 om laster, lastvirkninger og motstand - http://www.ptil.no/innretningsforskriften/category380.html#_Toc438215214.</ref> krever en kontroll av at bølger med en årlig sannsynlighet på 10<sup>−4</sup> ikke skal føre til havari av innretningen.