Redigerer Böhmen (avsnitt)

=== 1900-tallet ===
[[Fil:Czechoslovakia 1930 linguistic map - en.svg|thumb|350px|Lingvistisk kart over Tsjekkoslovakia for 1930. Böhmens område er i vest; lyserødt er tsjekkisk språk og mørkeblått er tysk språk. Lysere lyserødt er slovakisk, dominerer den østlige delen. Gult er ukrainsk språk og grønt er ungarsk. Noen mindre områder er dominert av polsk språk, markert i oransje.]]
Etter den første verdenskrig (1914-1918) ble Böhmen (som det største og mest folkerike området) kjernen i det nyopprettede statsdannelsen [[Tsjekkoslovakia]], som kombinerte Böhmen, Mähren, Tsjekkisk Schlesien, Øvre Ungarn (dagens Slovakia), og Karpato-Ruthenia i en stat. Under dens første president, [[Tomáš Masaryk]], ble Tsjekkoslovakia en liberaldemokratisk republikk, men alvorlig vanskeligheter oppsto i forholdet mellom den tsjekkiske flertallets forhold til de innenlandske tysk og ungarske minoriteter.

Som følge av [[Münchenavtalen]] i 1938 ble grenseregionene til Böhmen, som historisk sett har vært befolket av etniske tyskere ([[Sudetenland]]), annektert av [[Nazi-Tyskland]]. Dette var den eneste gangen i bøhmisk historie hvor dets territorier ble delt. De gjenværende områdene av Böhmen og Mähren ble deretter annektert av Nazi-Tyskland i 1939 mens slovakisk land ble [[Republikken Slovakia|den adskilte slovakiske republikk]], en servil [[Vasallstat|satellittstat]] av Nazi-Tyskland som eksisterte fra 1939 til 1945. I samme epoke, fra 1939 til 1945, var Böhmen (uten Sudetenland) sammen med Mähren [[Böhmen-Mähren|Det tyske protektoratet Böhmen og Mähren]] (tysk: Reichsprotektorat Böhmen und Mähren).<ref> [http://www.fronta.cz/mapy/protektorat-cechy-a-morava «Protektorát Čechy a Morava»], historiske kart over Det tyske protektoratet Böhmen og Mähren</ref><ref> [http://www.worldstatesmen.org/Czech_Republic.html «Czech Republic»], ''WorldStatesmen''</ref>

Enhver opposisjon av den tyske okkupasjonsmakten ble brutalt slått ned av de nazistiske myndighetene. Mange tsjekkiske patrioter ble henrettet som resultat av små og større hendelser. Etter at [[den andre verdenskrig]] ble avsluttet i 1945 ble den store majoriteten av de gjenværende tyskere forvist med makt på ordre fra den reetablerte sentralregjeringen i Tsjekkoslovakia, basert på [[Potsdamavtalen]], og deres eiendommer ble konfiskert. Den omfattende avbefolkningen av området førte til at fra dette øyeblikket ble de lokale kun referert til ved deres tsjekkiske ekvivalenter uansett deres tidligere demografiske sammensetning.

[[Fil:Karlovy Vary Czech Rep.jpg|thumb|right|upright|Den bøhmiske byen [[Karlovy Vary]].]]
Kommunistpartiet vant de fleste stemmene i de frie demokratiske valgene, men ikke et enkelt flertall. [[Klement Gottwald]], kommunistenes leder, ble statsminister i en koalisjonsregjering. I februar 1948 gikk de ikke-kommunistiske regjeringsmedlemmene av i protest mot de vilkårlige grepene til kommunistene og deres [[Sovjetunionen|sovjetiske]] beskyttere i mange av statens institusjoner. Gottwald og kommunistene svarte med et statskupp og opprettet en prosovjetisk og autoritær stat. I 1949 opphørte Böhmen å være en administrativ enhet i Tsjekkoslovakia da landet ble inndelt i ny administrative regioner som ikke fulgte de historiske grensene.

Etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia i 1993<ref> Hilde, Paal Sigurd (juni 1999): «Slovak Nationalism and the Break-Up of Czechoslovakia» i: ''Europe-Asia Studies'', '''51'''(4), s. 647–665.</ref> forble området Böhmen i [[Tsjekkia]]. Den nye forfatningen i Tsjekkia førte til at høyere administrative enheter ble etablert, noe som ga muligheten for Böhmen som en administrativ enhet, men spesifiserte ikke hvilken form de vill få. En konstitusjonell liv i 1997 avviste gjenopprettelsen av selsstyrte historiske tsjekkiske landområder og besluttet for å ta i bruk det regionale systemet som har vært gjeldende siden 2000.<ref>[https://portal.gov.cz/app/zakony/zakonPar.jsp?idBiblio=45807&nr=347~2F1997&rpp=15#local-content «Portál veřejné správy»] {{Wayback|url=https://portal.gov.cz/app/zakony/zakonPar.jsp?idBiblio=45807&nr=347~2F1997&rpp=15#local-content |date=20191228170421 }}, ''Portal.gov.cz''.</ref> [[Petr Pithart]], tidligere tsjekkisk statsminister og president av senatet på den tid, forble en av de fremste forkjempere av landsystemet, <ref name="PetrZídek"> [http://www.lidovky.cz/dnesnim-politikum-chybi-odvaha-tvrdi-petr-pithart-z-uprchliku-strach-nema-1tj-/zpravy-domov.aspx?c=A151017_130833_ln_domov_mct «Dnešním politikům chybí odvaha, tvrdí Petr Pithart. Z uprchlíků strach nemá»], Lidovky.cz, 17. oktober 2015, intervju med Petr Pithart</ref> og hevdet at hovedgrunnen for at det ble avvist var frykten for en mulig separatisme for Mähren.<ref name="PetrZídek"/>

Böhmen forble således en historisk region, og dens administrasjon er delt mellom Praha, regionene [[Sentral-Böhmen]], [[Plzeň (region)|Plzeň]], [[Karlovy Vary (region)|Karlovy Vary]], [[Ústí nad Labem (region)|Ústí nad Labem]], [[Liberec (region)|Liberec]], og [[Hradec Králové (region)|Hradec Králové]], foruten deler av regionene [[Pardubice (region)|Pardubice]], [[Vysočina (region)|Vysočina]], [[Syd-Böhmen]] og [[Syd-Mähren]].<ref name="kart&tekst"> Jeřábek, Petr (2. januar 2014): [http://www.denik.cz/z_domova/krajske-usporadani-vadi-i-po-ctrnacti-letech-20140102.html Krajské uspořádání? Vadí i po čtrnácti letech], ''Deník.cz'', sammenlign kart og tekst</ref> I tillegg til deres bruk i navnene i regionene, forblir historiske stedsnavn også i bruk ved kommuner, matrikkelområder, jernbanestasjoner,<ref> [https://www.cd.cz/cd-online/stanice.php Seznam železničních stanic], Liste over jernbansestasjoner, České dráhy («Tsjekkiske jernbaner») – søk for «v Čechách» (17×), «na Moravě» (15×), «Český», «České», «Moravský», «Moravské» etc.</ref> eller geografiske navn.<ref> Geomorfologické celky ČR («Geomorfologiske områder i Tsjekkia»), ''KČT Tábor''</ref> Skille og grense mellom tsjekkisk land er også bevart i lokale dialekter.