Redigerer Augustus (avsnitt)

==== Opprør og ekteskapsallianse ====
[[Fil:Lucius Antonius.jpg|miniatyr|150px|venstre|Lucius Antonius]]
Den utstrakte misnøyen med Octavius over bosetningen av hans soldater førte til at mange allierte seg med [[Lucius Antonius (Marcus Antonius' bror)|Lucius Antonius]], den yngre broren til Marcus Antonius, og som hadde støtte i flertallet av senatet.<ref name="eck 19"/> I mellomtiden hadde Octavius bedt om skilsmisse fra [[Clodia Pulchra]], datter av [[Fulvia]] og hennes første ektemann [[Publius Clodius Pulcher]]. Ved å hevde at hans ekteskap med Clodia aldri var blitt fullbyrdet sendte han henne tilbake til hennes mor, Marcus Antonius' hustru. Fulvia besluttet å gjøre noe og sammen med Lucius Antonius samlet hun en hær i Italia for kjempe for Antonius' rettigheter mot Octavius. Imidlertid tok Lucius og Fulvia sjansen på et politisk og militært sjansespill med å gå imot Octavius ettersom den romerske hæren fortsatt var avhengig av triumviratene for å få sin lønn.<ref name="eck 19"/> Lucius og hans allierte endte opp med en forsvarsbeleiring ved Perusia (dagens by [[Perugia]]), hvor Octavius tvang dem til å overgi seg tidlig i 40 f.Kr.<ref name="eck 19"/> Lucius og hans hær ble spart grunnet hans nære slektskap med Antonius, den sterke mann i Østen, men Fulvia ble sendt i landflyktighet i Sikyon i Hellas.<ref name="rowell 32">Rowell (1962), s. 32.</ref> Octavius viste derimot ingen nåde for andre som hadde stått fram som lojale til Lucius. Den 15. mars, årsdagen for mordet på Julius Cæsar, fikk han 300 romerske senatorer og ''equites'' henrettet.<ref name="eck 20">Eck (2003), s. 20.</ref> Perusia ble i tillegg plyndret og brent ned som en advarsel for andre.<ref name="rowell 32"/> Denne særs blodige hendelsen besudlet Octavius' rykte og ble kritisert av mange, blant annet den augustianske poeten [[Sextus Propertius]].<ref name="eck 20"/>

[[Fil:Sir Lawrence Alma-Tadema - The Meeting of Antony and Cleopatra.jpg|miniatyr|''Antonius og Kleopatra'', maleri av [[Lawrence Alma-Tadema]]]]
[[Sextus Pompeius]], sønn av den første triumvir [[Pompeius]] og fortsatt en frafallen general som følge av Julius Cæsars seier over hans far, var etablert på [[Sicilia]] og [[Sardinia]] som en del av en enighet som ble oppnådd med det andre triumviratet i 39 f.Kr.<ref>Scullard (1982), s. 162</ref> Både Antonius og Octavius fridde til Pompeius for å få en allianse. Ironisk nok tilhørte Pompeius den republikanske fraksjonen, ikke den cæsarianske.<ref name="eck 20"/> Octavius greide å få til en midlertidig allianse da han i 40 f.Kr. giftet seg med [[Scribonia (Octavius' kone)|Scribonia]], en datter av [[Lucius Scribonius Libo]] som var en tilhenger av Pompeius foruten også hans svigerfar.<ref name="eck 20"/> Scribonia fødte Octavius eneste ektefødte barn, [[Julia den eldre|Julia]], som ble født den samme dagen som han skilte seg fra henne for å kunne gifte seg med [[Livia|Livia Drusilla]], kun i overkant av et år etter at han hadde giftet seg.<ref name="eck 20"/>

I mellomtiden hadde Marcus Antonius i Egypt et forhold til Kleopatra og blitt far til tre barn med henne.<ref>[[Aleksander Helios]], [[Kleopatra Selene II]] og [[Ptolemaios Filadelfos]]</ref> Han hadde et stadig dårligere forhold til Octavius. I 40 f.Kr. reiste han fra Egypt og Kleopatra og til Italia med en stor hær for å kjempe mot Octavius. Han beleiret [[Brindisi|Brundisium]], en havneby i sørlige Italia, men denne nye konflikten viste seg å bli uholdbar for både Octavius og Antonius. Deres [[centurion]]er, som hadde blitt betydningsfulle aktører rent politisk, nektet å kjempe grunnet deres cæsarianske sak, og legionærene som de kommanderte fulgte sine centurioner.<ref name="eck 21">Eck (2003), s. 21.</ref><ref name="ccaa 19">Eder (2005), s. 19.</ref> I mellomtiden hadde Antonius' hustru Fulvia dødd av en plutselig sykdom i Hellas mens Antonius var på veg for å møte henne. Fulvias død og mytteriet hos deres centurioner førte til at de to gjenværende triumvirene kom til en ny forsoning.<ref name="eck 21"/><ref name="ccaa 19"/> Høsten 40 f.Kr. inngikk de to en avtale i Brundisium som bestemte at Lepidus skulle bli i provinsen Africa, Antonius i Øst og Octavius i Vest. Den italienske halvøya var etterlatt åpen for dem alle for å rekruttere soldater, men i praksis var denne muligheten kun teoretisk og nytteløst for Antonius i øst.<ref name="eck 21"/> For ytterligere å sementere alliansen med Marcus Antonius ga Octavius sin søster [[Octavia den yngre|Octavia Minor]] i ekteskap til Antonius senere i 40 f.Kr.<ref name="eck 21"/> I løpet av deres ekteskap fødte Octavia to døtre, kjent som [[Antonia den eldre|Antonia Major]] og [[Antonia den yngre|Antonia Minor]].