Redigerer Audun Hugleiksson (avsnitt)

== Kritiske historikere ==
I ettertid er det påpekt at Audun Hugleiksson inngikk en avtale om norsk styrke på 300 skip og 50&nbsp;000 soldater som han vanskelig kunne innfridd. Men ved innkalling av folk fra [[Jemtland]], [[Herjedalen]], [[Bohuslen]], [[Island]] og øyene vest i havet som [[Hjaltland]] og [[Suderøyene]], kunne det kanskje latt seg gjøre. Han fikk utbetalt 1&nbsp;200 kilo rent sølv, og med dette klarte han å slette [[statsgjeld]]en til [[hanseatene]].<ref name=ask/>

Audun ønsket ikke krig med England, men tvert imot en fast handelsrute dit. Nå fikk Skottland aldri den militære støtten fra Frankrike som det var lovet. [[Edvard I av England]] oppdaget den fransk-skotske alliansen i 1295, rustet øyeblikkelig opp store hærstyrker mot den skotske grensen, og året etter var krigen et faktum da John Balliol invaderte Nord-England som støtte for Frankrike, og innledet den lange [[den skotske uavhengighetskrig|skotske uavhengighetskrigen]].<ref>[https://www.historic-uk.com/HistoryUK/HistoryofScotland/The-AngloScottish-Wars-or-Wars-of-Scottish-Independence/ Ben Johnsen: Kampen for skotsk uavhengighet]</ref> Norge slapp å bli involvert.
[[Fil:Jølster komm.svg|thumb|Kommunevåpenet i [[Jølster]] kommune er bygd på liljefigurene i Auduns våpenskjold.]]
=== Auduns segl ===
På et skotsk dokument fra 1290 står [[signatur]]en «Odwyni de Hagernes». Det store [[segl]]et til Audun Hugleiksson viser Audun i fullt [[ridder]]utstyr til hest. Omskriften i seglet er på [[latin]]: «S’Avdoeni Hvglaci Din De Hegrenes», som betyr: Audun Hugleiksson av Hegranes. Audun er utstyrt med et [[våpenskjold]] og deler av våpenet ser ut til å ha vært inspirert av [[figur]]er som er brukt i skotske våpen. Hovedfiguren i [[Skjold (heraldikk)|skjold]]et er en [[heraldisk]] [[stilisert]] [[rose (heraldisk)|rose]], som man finner i noen andre, norske våpen fra middelalderen. Men Auduns skjold er særpreget ved at det langs skjoldkanten – dvs. rundt rosen – har en krans eller streng som det er festet små [[lilje (figur)|liljer]] på. Denne liljestrengen er et særmerke som det hendte at den skotske kongen ga til sine følgesmenn. Liljestrengen kan stamme fra tiden for de viktige forhandlingene Audun Hugleiksson ledet om norsk-skotske landområder på slutten av 1200-tallet.

Foruten rytterseglet hadde Audun også et kontrasegl som er mindre og bare har det skjoldet som han holder på rytterseglet. Han benyttet begge seglene ved ulike anledninger. [[Kommunevåpen]]et i Jølster er bygd på liljedelen av våpenskjoldet og viser et lilje[[kors]] i [[gull]] på [[rød]] bunn.
[[Fil:Door from Ålhus kirke.jpg|thumb|left|Døra på [[Ålhus kirke]] sies å komme fra Auduns borg.]]
=== Borgherre ===
{{utdypende artikkel|Auduns borg}}
I dag står bare [[ruin]]ene tilbake av Hegrenes-borgen ytterst ute ved neset mot [[Jølstravatnet]] i Sunnfjord, første gang utgravd i 1934. Bygningen var trolig bygd etter mønster av [[Håkonshallen]] i [[Bergen]] som var dobbel så lang og bred. Auduns borg ble reist i stein i årene 1276-86, sannsynligvis av engelske [[håndverker]]e som oppholdt seg i Bergen. Den avlange bygningen, 22 ganger 13 meter, hadde tre etasjer i massive murer, lager i første etasje, oppholdsrom i andre og festsal i øverste. Den skal ha hatt vinduer og store buer. Den har vannkanten på tre sider og var således lett å forsvare. I Norge var det bare kongen selv og kirken som hadde råd til å bygge i stein. Det eneste unntaket er jarl [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson]] som bygde borgen [[Isegran]] ved Glomma.

I [[Ålhus kirke]] står en gammel dør i [[våpenhus]]et med [[smijern]] i form av liljer som kommer fra borgen. Nyere forskning mener å påvise at Audun i liten grad bodde på fedregården, men oppholdt seg enten på Østlandet eller i Bergen.