Redigerer Audrey Hepburn (avsnitt)

=== 1964–1967: ''My Fair Lady'' og ''Alliert med mørket'' ===
I 1964 hadde Hepburn hovedrollen i [[George Cukor]]s filmmusikal ''[[My Fair Lady (film)|My Fair Lady]]'', som var basert på [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]]-musikalen ''[[My Fair Lady]]''.{{Sfn|Gitlin|2009|p=xvi}} Selv om tilhengere av musikalen forventet at [[Julie Andrews]] skulle gjenta rollen fra Broadway, var det Hepburn som til slutt fikk rollen som Eliza Doolittle.{{sfn|Woodward|1993|s=255}} Eliza er en [[cockney]]talende blomsterpike som blir lært opp av en professor ([[Rex Harrison]]) til å bli en dannet frøken med velartikulert tale.{{sfn|Woodward|1993|s=256}} Hepburns sangstemme ble dubbet av [[Marni Nixon]], selv om hun ble lovet å få synge låtene selv.{{sfn|Woodward|1993|s=259}}{{Sfn|Gitlin|2009|p=77}} Hepburn fikk god kritikk og ble nominert til en ny [[Golden Globe]] for rolleskildringen.{{Sfn|Gitlin|2009|p=116}} [[Bosley Crowther]] fra ''[[The New York Times]]'' skrev at hun gir filmen «det lille ekstra av subtil magi og egenart».<ref name="bcmyfairlady">{{cite news |url=https://movies.nytimes.com/movie/review?res=9401E6DA1E3FEE32A25751C2A9669D946591D6CF |work=[[The New York Times]] |first=Bosley |last=Crowther |authorlink=Bosley Crowther |title=Screen: Lots of Chocolates for Miss Eliza Doolittle:'My Fair Lady' Bows at the Criterion |date=22. oktober 1964 |accessdate=6. mars 2017}}</ref> Filmkritiker [[Roger Ebert]] skrev i 2006 at Hepburn mestret filmens språklige utfordringer «med likegyldig selvtillit».<ref>{{cite news |url=http://www.rogerebert.com/reviews/great-movie-my-fair-lady-1964 |work=rogerebert.com |author=[[Roger Ebert]] |title=My Fair Lady |date=1. januar 2006 |accessdate=6. mars 2017}}</ref>

[[Fil:Harry Stradling-Audrey Hepburn in My Fair Lady (cropped).jpg|mini|Hepburn med filmfotograf [[Harry Stradling]] på settet til ''[[My Fair Lady (film)|My Fair Lady]]''.]]

I 1964 hadde hun også hovedrollen i [[screwballkomedie]]n ''[[Når Paris bobler]]''. Filmen handler om en forfatter ([[William Holden]]) og hans sekretær (Hepburn) som har to dager på seg til å skrive et flunkende nytt filmmanuskript. ''[[Variety]]'' var misfornøyd med filmen, men roste Hepburns rolletolkning og skrev at hun er et «forfriskende individ i en tid med overdrevet kurve».<ref>{{cite news |title=Paris When It Sizzles |url=http://variety.com/1963/film/reviews/paris-when-it-sizzles-1200420575/ |work=[[Variety]] |accessdate=10. mars 2017}}</ref> I 1966 samarbeidet hun med [[William Wyler]] for tredje gang (etter ''[[Prinsesse på vift]]'' og ''[[Løgnen]]'') med kuppfilmen ''[[Hvordan man stjeler en million]]''.{{sfn|Woodward|1993|s=274}}{{Sfn|Gitlin|2009|p=79}} Den handler om Hepburns rollefigur Nicole som må samarbeide med en kunsttyv ([[Peter O'Toole]]) for at faren ([[Hugh Griffith]]) ikke skal bli avslørt for kunstforfalskning.{{sfn|Woodward|1993|s=275–276}} Crowther fra ''The New York Times'' roste skuespillet i filmen og kalte Hepburns rolleskildring «saftig».<ref>{{cite news |url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=9E07E7D71E3DE43BBC4D52DFB166838D679EDE |work=[[The New York Times]] |first=Bosley |last=Crowther |authorlink=Bosley Crowther |title=Screen: 'How to Steal a Million' Opens at Music Hall:Audrey Hepburn Stars With Peter O'Toole 'Enough Rope' Arrives at Little Carnegie |date=15. juli 1966 |accessdate=10. mars 2017}}</ref>

Hepburn hadde to filmroller i 1967. Den første var den eksperimentelle dramakomedien ''[[To må man være]]'', om et ulykkelig ektepar på vei til Sør-Frankrike, som ser tilbake på det 12 år lange forholdet deres.{{sfn|Woodward|1993|s=280}} Hepburn spilte Jo Wallace, mens [[Albert Finney]] spilte ektemannen Marcus. Biograf Martin Gitlin skrev i 2008 at det var likheter mellom det ulykkelige ekteskapet i filmen og Hepburns ekteskap med [[Mel Ferrer]].{{Sfn|Gitlin|2009|p=80-81}} Dette førte til at Hepburn spilte Joanna «med enorm realisme, overbevisning og emosjonell dybde».{{Sfn|Gitlin|2009|p=80-81}} Hun ble nominert til en Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie for arbeidet.{{Sfn|Gitlin|2009|p=116}}

Den andre filmen i 1967 var den [[Psykologisk thriller|psykologiske thrilleren]] ''[[Alliert med mørket]]''. Den handler om en fotograf som motvillig blir eieren av en dukke fylt med [[heroin]] når en ung kvinne gir den til ham på flyplassen. Tre forbrytere iscenesetter en slags forestilling for å lure fotografens blinde kone (Hepburn) til å fortelle dem hvor dukken befinner seg.{{sfn|Woodward|1993|s=286}} Crowther fra ''The New York Times'' skrev denne gang at «Hepburn spiller den gripende rollen med en såpass søt holdning, forandrer seg såpass hurtig og tilkjennegir frykten på en såpass dyktig måte, at hun skaper sympati og angst og får ekte soliditet i sluttscenene.»<ref>{{cite news |url=https://movies.nytimes.com/movie/review?res=9E05E2DE1038E43BBC4F51DFB667838C679EDE |work=[[The New York Times]] |first=Bosley |last=Crowther |title=The Screen:Audrey Hepburn Stars in 'Wait Until Dark' |date=27. oktober 1967 |accessdate=11. mars 2017}}</ref> Hun ble nominert til [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]] for rollen.{{Sfn|Gitlin|2009|p=116}}