Redigerer Athenske demokrati (avsnitt)

=== Athens befolkning ===
Beregninger på befolkningen i antikkens Athen er vanskelig å beregne. I løpet av 300-tallet f.Kr. kan det ha vært rundt 250 000–300 000 i Attika. De som bodde i byen kan ha utgjort 100 000 mennesker og av disse ville rundt 30 000 ha vært voksne menn som hadde rett til å stemme i forsamlingen. På midten av 400-tallet f.Kr. var antallet voksne menn kanskje så høyt som 60 000, men dette antallet falt betydelig under den påfølgende [[Peloponneskrigen]].<ref name="Rothchild">Rothchild, John A.: [http://homepages.gac.edu/~arosenth/265/Athenian_Democracy.pdf ''Introduction to Athenian Democracy of the Fifth and Fourth Centuries BCE''] {{Wayback|url=http://homepages.gac.edu/~arosenth/265/Athenian_Democracy.pdf |date=20160607151511 }} (PDF), Wayne State University Detroit, Michigan</ref> Dette antallet holdt seg grunnet innføringen av strengere definisjon av borgerskap. Fra et moderne perspektiv synes disse tallene å være små, men blant greske bystater, polis, var Athen meget stor: de fleste av de rundt tusen greske byene hadde stort sett bare rundt 1000–1500 voksne, mannlige borgere. Korint, en betydelig bystat, hadde på det mest rundt 15 000 borgere.<ref>Dixon, Michael D. (2014): [https://books.google.co.uk/books?id=hN7pAwAAQBAJ&pg=PA44&dq=corinth+population&hl=en&sa=X&ei=HPvXU62wI4TeOp-ogfgO&ved=0CEYQ6AEwBw#v=onepage&q=corinth%20population&f=false ''Late Classical and Early Hellenistic Corinth: 338–196 BC''], Routledge, s. 44.</ref>

Athenske [[kvinne]]r hadde ingen politisk rolle, og ble kun anerkjent som athenske borgere for ekteskap og for å føde barn. En mann var kvalifisert som athensk borger om han hadde athenske foreldre på begge sider. Paradoksalt nok var kvinner mer undertrykt i Athen enn noen annen gresk bystat. Juridisk sett hadde de samme rettigheter som barn, de kunne ikke eie eiendom og hadde ingen arverett. Selv i et militaristisk samfunn som [[Sparta]] hadde kvinner bedre rettigheter enn i Athen.<ref>Price, Simon; Thonemann (2011): ''The Birth of Classical Europe'', London: Penguin History, s. 127-128</ref> Athenske kvinner hadde også begrenset bevegelse i offentligheten og var svært adskilte fra menn.<ref>[http://www.agathe.gr/democracy/women.html The Unenfranchised I - Women], ''Athenian Agora Excavations''</ref>

Den delen av befolkningen som ikke hadde statsborgerskap var utenlandske innbyggere, ''[[metoik]]ere'', og slaver. Den siste delen var mest tallrike. Rundt 338 f.Kr. hevdet rettskriveren og taleren [[Hypereides]] at det var 150 000 slaver i Attika,<ref>Hypereides, fragment 13</ref> men dette antallet er sannsynligvis ikke mer enn et inntrykk. Slavene var den største gruppen i samfunnet.<ref>Kamen, Deborah (2013): [https://books.google.co.il/books?id=calr-oiSrTEC&pg=PA9&lpg=PA9&dq=hyperides+fragment+13+attica+slaves+150,000&source=bl&ots=DMiYE61pBU&sig=y_kT7I9-R7Gndh1Mp_rUcX9Xi4Y&hl=en&sa=X&ei=e5WAUsztNOTG7AbqxYHgDQ#v=onepage&q=hyperides%20fragment%2013%20attica%20slaves%20150%2C000&f=false ''Status in Classical Athens''], Princeton University Press, s. 9.</ref> Paradokset var at Athen, mer enn noen annen gresk bystat, kom til basere seg på [[slave]]hold, og etter at trusselen om gjeldsslaveriet opphørte var det stort sett utenlandske slaver. Frihet og demokrati vokste fram side og side med slaveri og undertrykkelse.<ref>Finley, M.I. (1980): ''Grekere i antikken'', s. 40</ref>