Redigerer Anne Boleyn (avsnitt)

=== Ekteskap ===
Konferansen ved Calais var en politisk triumf ettersom den franske regjeringen til slutt ga sin støtte for Henrik VIIIs ekteskap. Rett etter at de kom tilbake til Dover i England gjennomførte Henrik og Anne en hemmelig ekteskapspakt og han kunne endelig gå til sengs med henne etter syv års avholdenhet.<ref>Starkey, sidene 462–464.</ref> Hun ble gravid i løpet av noen få måneder og, som vanlig var med kongelige, ble det gjennomført et andre bryllup i [[London]] den [[25. januar]] [[1533]].

Hendelsene begynte nå å komme i hurtig rekkefølge. Den 23. mai 1533 nedsatte erkebiskopen av Canterbury, Thomas Cranmer, et eget råd i [[Dunstable]] oppnevnt av kongen for å bestemme gyldigheten av kongens ekteskap med Katarina av Aragón, og erklærte ekteskapet for dødt og ugyldig. Fem dager senere, den 28. mai 1533, erklærte Cranmer ekteskapet til Henrik og Anne for å være riktig og gyldig. Etter syv lange år ble Anne endelig juridisk Henriks hustru og dronning av England. Katarina ble formelt fratatt sin tittel som dronning i tide for Annes kroning den 1. juni 1533. 

På tross av paven erklærte Cranmer nå at den engelske kirken sto under kong Henrik VIIIs kontroll, og ikke under Den hellige stol. Dette var det berømte «bruddet med Roma» som signaliserte slutten på Englands historie som en romersk-katolsk nasjon. Få var oppmerksom på den historiske betydningen, og enda færre var forberedt på å forsvare pavens autoritet. Dronning Anne var lykkelig over utviklingen, selv om hun forble katolsk mente hun at pavedømmet hadde en korrumperende innflytelse på kristendommen. Hennes rest av katolske tanker kan bli sett i den prangende andakten for [[jomfru Maria]] under hennes kroningsseremoni.

Etter kroningen trakk hun seg tilbake i stillhet for å forberede seg for fødselen. Hun ble dypt bekymret da Henrik ble forgapet i en hoffdame og det førte til deres første sammenstøt. Kongens utroskap var kortvarig ettersom Henrik ikke ønsket å sette dronningens graviditet i fare.

Henrik og Annes barn ble født litt for tidlig den 7. september 1533 ved kongens favorittbosted, [[Greenwich Palace]]. Barnet ble døpt [[Elizabeth I av England|Elizabeth]] til ære for Henriks mor [[Elizabeth av York]]. Hun fikk en strålende dåpsseremoni, men Anne fryktet at Katarinas datter [[Maria I av England|Maria]] ville true Elizabeths posisjon. Henrik døyvet dronningens frykt ved å frata Maria hennes tjenere og sende henne til [[Hatfield House]] som hoffpike for prinsesse Elizabeth som levde med sin egen storstilte tjenerstab. Den landlige luften var bedre for det nyfødte barnets helse og Anne var en hengiven mor som ofte besøkte sin datter.<ref>Weir, sidene 259–260.</ref> Hennes besøk betydde også friksjoner mellom henne og stedatteren Maria, som tidligere hadde hatt kongens hengivenhet, og som refererte til dronningen som «min fars elskerinne», mens Anne på sin side kalte Maria for «den forbannede lausungen».{{Trenger referanse}}