Redigerer Amfibisk krigføring (avsnitt)

==== Eksempel på landsetting av US Marine Corps ====
[[Fil:USMC_LSD_with_LCACS_and_helicopters.jpg|right|thumb|USS «Fort McHenry» i bakgrunnen, med luftputefartøyer og helikoptre i gang med landgangsoperasjonen{{Byline|Jerry Morrison&nbsp;/&nbsp;US Air Force}}]]
[[Fil:USMC_LCACs_coming_in.jpg|right|thumb|Luftputefartøyer av typen [[LCAC]] blir dirigert inn på stranden.{{Byline|Jerry Morrison&nbsp;/&nbsp;US Air Force}}]]
[[Fil:USMC_LCAC_offloading.jpg|right|thumb|Luftputefartøyene laster av [[HMMWV]] [[feltvogn]]er og [[LAV-25]] [[pansret personellkjøretøy|pansrede personellkjøretøyer]] på stranden.{{Byline|Jerry Morrison&nbsp;/&nbsp;US Air Force}}]]

Det [[United States Marine Corps|amerikanske marinekorpset]] er den dominerende amfibiestyrken i verden i dag. Mange andre nasjoner bruker metoder utviklet av dem, dog i mindre skala. Eksempelet her viser en ''Marine Expeditionary Force'' (''MEF'') og hvordan den kan tenkes å angripe en forsvart kyst i moderne tid. En MEF består av en forsterket [[divisjon (forband)|divisjon]], en luftstridsving og en trenbrigade, som fraktes på over 60 skip, med over et dusin krigsskip som eskorte.

Styrken som nærmer seg den fiendtlige kysten har antageligvis planlagt operasjonen minst en ukes tid. Før de forlater det amerikanske fastlandet har de en travel periode. Skipene som skal brukes ankommer i tilfeldig rekkefølge, men alt utstyret må pakkes hensiktsmessig for selve landgangsoperasjonen. Hvis det er tid gjør divisjonen en øvelselandgang sammen. Det er sjelden øvelser på divisjonsnivå, så hvis man kan øve sammen før den skarpe operasjonen kan man kanskje unngå å gjøre kostbare feil. Imens jobber etterretningsstyrkene hardt for å kartlegge fiendens posisjoner og mulige mottrekk.

På veien mot kysten som skal angripes gjør flåten styrken fraktes med forsøk på å enten unngå å bli oppdaget eller å skjule sine hensikter for fienden.  Den samlede flåten ønsker å bruke bare en dag eller to på å nå den fiendtlige kysten, et tidsrom som gir tid for avledningsmanøvre, men allikevel minimaliserer tiden brukt på sjøen. Når styrken nærmer seg kysten går fly fra hangarskipene i gang med å angripe fienden.

Rundt 40 kilometer fra stranden går skipene ut i angrepsformasjon. I teorien er det da bare noen få timer til hele angrepsstyrken er satt i land. To tredjedeler av soldatene skal landsettes over stranden - den siste tredjedelen med helikopter. [[Minesveiper]]e har ryddet en serie ankomstleder mot stranden, hver av dem en kilometer bred. Selve brohodet på stranden er rundt fire kilometer bredt. På hver side av ledene ligger et kontrollskip.  Det ene fører den primære kontrolloffiseren og staben hans. De ligger fire kilometer ut; utenfor maskingeværrekkevidde, men ikke utenfor rekkevidden til artilleri.

De to regimentene som skal landsettes over stranden laster opp to av sine tre bataljoner, klare til å gå inn i den første angrepsbølgen. Hver av disse to bataljonene sender inn to av sine kompanier. Av en styrke på 54&nbsp;000 mann er det omtrent to dusin [[LVTP7]] landgangsfartøy med rundt 700 passasjerer som er den første angrepsbølgen. Den første bølgen bruker rundt 25 minutter på å komme i land. Med intervaller på to minutter kommer de neste bølgene inn, fulgt av stridsvognene, støtteavdelinger og annet personell. I løpet av åtte minutter har 3&nbsp;000 menn og mer enn 150 pansrede kjøretøyer og artilleri kommet i land. I bakre linje ligger seks [[jager (skip)|jagere]] og to [[krysser]]e. Over hodene deres er opp til 400 kampfly klare.

Det tredje regimentet er i mellomtiden blitt landsatt med helikoptre. De har landet 10 til 30 km inne i landet, godt hjulpet av jagerbombere og kamphelikoptre. Den første bølgen består av 65 helikoptre som bærer en infanteribataljon og et [[Batteri (artilleri)|batteri]] med artilleri. Noen ganger er det flere landingsområder.

Målet nå er å rydde stranden og få koblet sammen de forskjellige brohodene.  Kamphandlinger foregår til et tilstrekkelig stort brohode er etablert. Det må være stort nok til å romme en flyplass og et drivstofflager utenfor rekkevidde av fiendtlig artilleri. En flyplass et på plass i løpet av et par-tre dager, og da trekkes hangarskipet antageligvis tilbake. Grunnen til at flyplassen er viktig er at det gir stor slitasje på utstyret å ta inn forsterkninger og forsyninger over stranden. Tap på grunn av mekaniske feil savnes like mye som tap i kamp.