Redigerer
Alkaios
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Fragmenter og kilder == [[Fil:P. Oxy. VI 932 private letter on papyrus from Oxyrhynchus, written in a Greek hand of the second century AD.jpg|thumb|right|En papyrus fra Oxyrhynchus, skrevet på gresk fra 100-tallet e.Kr. av «Thais» til «Tigrius», rådet ham (blant andre ting) å ikke selge grisene uten først å rådføre seg med henne. Det var midt i søppel at verdifulle fragmenter av arkaisk poesi har blitt funnet, inkludert vers av Alkaios.]] Historien om Alkaios er delvis også historien om de forskere som reddet hans verk fra glemsel.<ref>Campbell, David. A. (1982): ''Greek Lyric Poetry'', Bristol Classic Press, s. 285-305</ref><ref>Easby-Smith, James S. (1901): ''The Songs of Alcaeus'', W.H.Lowdermilk and Co., Washington, [http://www.archive.org/stream/songsalcaeusmem00englgoog/songsalcaeusmem00englgoog_djvu.txt Digitalisert versjon]</ref> Hans poesi har ikke blitt videreført til ettertiden via tradisjonen med [[manuskript]] hvor generasjoner av skrivere har kopiert en forfatters samlede verker og ledes videreført dem intakt til den moderne verden slik tilfellet var med [[Pindar]]os' oder. Alkaios' lyrikk er videreført tilfeldig og fragmentarisk, samlet blant sitater fra lærdes skrifter i antkken og kommentatorer, der verkene var bevart, og i frynsete rester av [[papyrus]] funnet på en søppelfylling ved [[Oxyrhynchus]], et område rundt 160 km sør for [[Kairo]]. Ved å legge samme de ulike kildene har moderne forskere grundig studert og foretatt rettelser. Antikkens lærde siterte Alkaios som støtte for ulike argumenter. [[Heraklit]] siterte «allegoristen» (fra 100-tallet e.Kr.)<ref>Russell, Donald. A. & Konstan, David (red., overs.) (2005): ''Heraclitus: Homeric Problems'', Society of Biblical Literature, «Introduction», [http://books.google.com.au/books?id=pLf2PNEy53AC&pg=PP14&lpg=PP14&dq=Heraclitus+%2B+allegory&source=bl&ots=Pk8wrY0YN7&sig=1d-uqwqNmJGdZKjcpb9qGhqrhtM&hl=en&ei=E8oiS7PyLo2AswOo1tX8Cw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6&ved=0CB4Q6AEwBQ#v=onepage&q=Alcaeus&f=false Googles forhåndsvisning]</ref> ''fragment 326'' og deler av ''fragment 6'' om skipene i storm i sin studie av [[Homer]]s bruk av [[allegori]]er.<ref>Heraklit ''All.5''</ref> Hymnen til Hermes, ''fragment 308(b)'', ble sitert av grammatikeren Hephaestion,<ref>Hephaestion ''Ench.'' xiv.1</ref> og både han og [[Libanios|Libanios retorikeren]] gjenga de to første linjene av ''fragment 350'',<ref>Hephaestion ''Ench.'' x 3; Libanus ''Or.'' 13.5</ref> feiringen av Alkaios' bror da han kom hjem fra Babylon. Resten av ''fragment 350'' ble parafrasert i prosa av [[Strabo]].<ref>Strabo 13.617</ref> Mange av fragmentene ble sitert av [[Athenaios]], retoriker og grammatiker fra Egypt, hovedsakelig når det gjaldt vindrikking, mens ''fragment 333'', «vin, vinduet inn i en mann», ble sitert langt senere av en [[Østromerriket|bysantinsk]] grammatiker, [[Johannes Tzetzes]].<ref>Tzetzes ''Alex.'' 212</ref> Den første tidlig moderne utgivelse av Alkaios' poesi var en utgave på gresk og latin av fragmenter sammen med de kanoniske lyriske poetene ved Michael Neander, utgitt i [[Basel]] i [[Sveits]] i [[1556]]. Denne ble fulgt av nok en utgave av de ni poetene, samlet av Henricus Stephanus (Henri Estienne) og utgitt i [[Paris]] i [[1560]]. Fulvius Ursinus satte sammen en fyldigere utgave med de ni poetene og fragmenter av Alkaios' poesi, inkludert en kommentar, utgitt i [[Antwerpen]] i [[1568]]. Den første særskilte utgaven av Alkaios ble gjort av Christian David Jani, og utgitt i [[Halle]] i 1780. Den neste separate utgivelsen ble utgitt av August Matthiae i [[Leipzig]] i [[1827]]. En del av fragmentene sitert av antikkens lærde ble tolket av forskere på [[1800-tallet]]. Således er to adskilte sitater fra [[Athenaios]]<ref>Athenaeus 15.674cd, 15.687d</ref> samlet av Theodor Bergk til ''fragment 362''. Tre adskilte kilder ble samlet til ''fragment 350'', som nevnt over, inkludert en parafrase på prosa fra [[Strabo]] som først trengte å omskrives tilbake til sitt opprinnelige versemål, noe som lyktes ved felles anstrengelser av Otto Hoffmann, Karl Otfried Muller og Franz Heinrich Ludolf Ahrens. Oppdagelsen av Oxyrhynchus-papyrusene på slutten av 1800-tallet bidro til en kraftig utvidelse av stoffet. Det ble samlet åtte viktige fragmenter fra papyrusene, ''fragmentene 9, 38A, 42, 45, 34(a), 129, 130'' og aller senest også ''S262'' som har fylt lakuner (= tomrom) som forskerne tidligere måtte fylle med kvalifisert gjetting, slik som en briljant utvidelse av Maurice Bowra i ''fragment 34(a)'', en hymne til dioskurene med en beskrivelse av [[Sankt Elms ild]] i skipets rigg.<ref>Campbell, David.A. (1982): ''Greek Lyric Poetry'', Bristol Classic Press, s. 290</ref> Med kun åtte bokstaver (''pro...tr...ntes'') som utgangspunkt, manet Bowra fram en frase som genialt utfylte diktets mening og velklang (''proton' ontrechontes''), beskrev det selvlysende som «gikk langs fokkestagene». Bowras evne til å trekke ut betydningsfull informasjon er legendarisk og kjennes fra en [[anekdote]] fra hans dager ved [[Oxford University|Oxford]]. Sammen med en del kolleger svømte han naken i elven da de ble overrasket av en gruppe spaserende kvinner. Bowras kollegaer dekket seg raskt til, mens Bowra bare dekket ansiktet. Etterpå forklarte han: «Jeg vet ikke hvordan det er med dere, mine herrer, men i Oxford blir jeg i det minste gjenkjent på ansiktet mitt.»<ref>Doniger, Wendy (2000): ''The Bedtrick: Tales of Sex and Masquerade'', University of Chicago Press, s. 193</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon